Alle liker TV2

Vår nåværende kulturminister, som også har mediene som saksfelt, er en på langt nær så hissig kritiker av oss som sine forgjengere. Der Åse Kleveland og Turid Birkeland alltid fulgte tradisjonen og hadde et ris bak speilet i tilfelle vi ikke oppførte oss ordentlig, går Anne Enger Lahnstein mye stillere i dørene.

Hun sier at hun stort sett er godt fornøyd med norske aviser, og går til og med så langt som til å si at hun liker å se på TV2 - hvis jeg ikke hørte feil. Å like TV2 har inntil det siste vært ganske politisk ukorrekt.

Bortsett fra de vanlige sparkene til «de to i Akersgata» er heller ikke politikere flest for tida så hissige på å kritisere mediene. Bondeviks verdikommisjon er den eneste som ivrer etter å granske oss, men den kan jo bare gå til sine åndsfrender på Menighetsfakultetet, der etikkprofessor Lars Østnor kan fortelle dem at ingen annen norsk faggruppe arbeider så mye med sin egen etikk som pressefolkene. Ikke rart at de fleste når alt kommer til alt er ganske fornøyd med oss, sånn stort sett.

  • Men det er selvsagt stadig ting å kritisere. Som mediene ute i den store verden jager også vi ofte blindt i flokk, og det kan føre ganske galt av sted. Husby-saken er et eksempel på det, selv om partenes advokater var med på å hisse opp til jakt. Denne og andre saker viser at det nå kan være advokatenes tur til å se litt på sin yrkesetikk.
  • «Water Cooler News» kaller amerikanerne slike nyheter som folk snakker om ved drikkevannsbeholderen i kontorlandskapet. De reporterne som jager disse nyhetene, kalles «telesheep» - telesauer. På de kanter, som her, kritiseres mediene for «dumbing down», for å snobbe intellektuelt nedover med et åndsforlatt, men pirrende og fordomsskapende stoff uten egentlig innhold eller substans.
  • Ingen norsk mediebruker kan nekte for at dette gjelder et stykke på vei også her, men det er ikke hele historien. Ved siden av det lette stoffet, gir vi lesere, lyttere og seere bred orientering om, analyser av og kommentarer til det som skjer ute og hjemme på alle felter. Både riks-, regions- og lokalaviser er seg bevisste hvilket oppdrag de har, og folk er stort sett fornøyd med dem. Vi er som kjent verdens største forbrukere av aviser.
  • La oss se hva vår eneste profesjonelle kommerskanal med lisens til å drive public service hadde i sine hovednyhetssendinger de fem første dagene i siste uke: TV2-nyhetene hadde 62 saker. Med min verste vilje kan jeg ikke si at en eneste en av dem ikke hørte hjemme i en seriøs nyhetssending. 14 saker var utenriks, 24 handlet om norsk innenrikspolitikk eller økonomi, 10 behandlet alvorlige samfunnsspørsmål og resten var varierende featurestoff. TV2 har som vi vet flere nyhetssendinger i døgnet foruten aktualitets- og debattprogrammer på ukedagene.
  • 600 000- 700 000 mennesker ser på TV2s hovednyhetssendinger, mens bortimot en million ser på NRKs Dagsrevyen. Dagsrevyen har stort sett det samme stoffet som sin konkurrent, men noen flere og lengre innslag. De dekker det på nesten samme måten. NRK er litt tregere i framstillingen, men stort sett er det likt. Budsjettforhandlingene foregår i Stortingets korridorer, der folk går inn og ut av dører på begge kanaler. Dagsrevyen har hver dag et PR-innslag fra kulturlivet som TV2 legger til andre programmer.
  • Den norske eliten etterlyser som sine utenlandske kolleger prioritering av utenriksstoffet, men folk flest er faktisk også opptatt av om taket på skolen barna går på, faller ned, om volden i gatene, om eldremilliarder og annet her hjemme. Og som vi ser, er verden der ute rikelig dekket, og det skjer neppe alvorlige ting ute i verden uten at vi gjøres oppmerksom på det. TV2-nyhetene toppet med to utenriksinnslag sist onsdag. Og hvem kan bestemme hva som er viktig? CBS toppet med seks minutter Panamakanal-traktat den dagen Elvis døde.

Og det avisene, fjernsynet og radioen ikke gir deg, finner du i magasiner, blader, tidsskrifter, bøker. Men den vanlige, gjennomsnitts mediebruker kommer svært langt på vei med det som tilbys av seriøst stoff i våre massemedier. Et gjennomsnittsmenneske som leser avis en halv time hver dag og dessuten hører radio og/eller ser på fjernsyn det dobbelte av denne tida, føler seg orientert. For repetisjon går det an å ta inn ytterligere nyhetssendinger og aktualitets- og debattprogrammer omtrent hele dagen i radio og hele kvelden i fjernsynet i ukas fem første dager.