Alle løgners mor

Alle parter i Egypt lyver om det som skjer i landet. Derfor er det umulig å få vite den fulle og hele sannheten, skriver Jan-Erik Smilden.

Foto: REUTERS/Mohamed Abd El Ghany
Foto: REUTERS/Mohamed Abd El GhanyVis mer
Kommentar

HAN SÅ så alvorlig og troverdig ut, Egypts innenriksminister Mohamed Ibrahim, da han sist lørdag sto fram på tv og fortalte at de egyptiske sikkerhetsstyrkene ikke hadde brukt skarpe skudd mot Mursi-tilhengerne i Nasr-bydelen i Kairo noen timer tidligere. Samtidig kunne flere utenlandske og egyptiske journalister bivåne titalls døde med skuddsår, spesielt i hodet og i brystet. Hadde de skutt seg sjøl?

Slike forsøk på å unndra seg sannheten virker for en utenforstående helt patetisk, men i Egypt er det ikke uvanlig. Det er som i mange andre tidligere eller nåværende totalitære land en del av hverdagen.

IBRAHIM SA OGSÅ
at sikkerhetsstyrkene ble angrepet av Mursi-tilhengere, og det er ikke så lett bare å avfeie det han sa om dette som løgn. Det muslimske brorskap hadde en helt annen versjon; at det var deres folk som var blitt angrepet. Videoer ble lagt ut fra begge parters side for å styrke deres påstander, men det er umulig å si hvem som snakker sant — eller om begge parter har et poeng. Uansett er det et faktum at det bare var drepte i Mursi-leiren. Det tyder i alle fall på at det var sikkerhetsstyrkene som hadde de dødelige våpnene.
Men Det muslimske brorskap gjorde alt for å stigmatisere fienden på et tidlig tidspunkt. Før man visste noe om det totale omfanget av drepte gikk talsmenn lørdag morgen ut med at 200 av deres tilhengere var drept. Tallet kan ha basert seg på rykter, men troverdig er det ikke når brorskapet nå har nedjustert det til rundt 120 og landets offisielle helsemyndigheter snakker om et 70-tall omkomne. Kanskje ligger det reelle antallet midt i mellom

LØGNENE og påstandene blir enda mer åpenbare når for eksempel Egypts statlige tv har meldt at 29 millioner mennesker var ute i gatene fredag etter oppfordring fra landets sterke mann, forsvarssjef og forsvarsminister Abdul Fattah al-Sisi. Al-Sisi ønsket folkets støtte til å ta et oppgjør med brorskapet og deres tilhengere — og en slik oppslutning ga forsvarssjefen et klart mandat, ifølge de egyptiske myndighetene.

Men hvordan kom man fram til tallet 29 millioner? Det bor litt over 80 millioner mennesker i hele Egypt. Under parlamentsvalgene for drøyt halvannet år siden fikk de islamistiske partiene to tredeler av stemmene. Dessuten er det kanskje like mange motstandere som tilhengere av kuppet mot Mursi. Og hva med alle de som ikke har involvert seg i den egyptiske maktkampen? Hva med de mange fattige som har nok med å skaffe familient det daglige brød og går ut i gatene for å samle søppel, tigge eller gjøre småjobber, i stedet for å demonstrere?

PÅ SAMME MÅTE kan man spørre seg hvordan grasrot- og ungdomsbevegelsen Tamarod klarte å samle inn over 22 millioner underskrifter til støtte for avsettelsen av Mursi og attpåtil kunne tallfeste det helt nøyaktig, 22 134 460. Ingen har sett alle disse underskriftene, og det er grunn til å tro at de hadde blitt vist fram om antallet hadde vært så stort. Og hvem sto for tellinga?

Begge parter bruker indoktrinering og propaganda for alt det er verdt. Det heter jo at sannheten er krigens første offer. Det gjelder også Egypt, selv om landet foreløpig ikke befinner seg i borgerkrig.

MYNDIGHETENE har stort sett radio- og tv-stasjoner under sin fulle kontroll. Etter at broskapet er blitt tvunget til å stenge mye av sin radio- og tv-virksomhet, bruker de sosiale medier i stor stil for å spre sine budskap — sanne eller ikke. Det lyder også relativt hult når demonstrantene i Nasr-bydelen og andre steder i Egypt hevder at de er demokratiets forsvarere. President Mursi var ingen diktator, men heller ingen demokrat, i hvert fall ikke i vår vestlige forstand. Og han brøt valgløfter og ga seg sjøl fullmakter som ikke er i tråd med det som kalles folkemakt.

Hvorfor godtar så egypterne alle disse usannhetene? For det første betyr det mye hvilken side i konflikten man står på. I den opphissede situasjonen Egypt befinner seg i, er det spontaniteten og ikke refleksjonene som rår. Flere tviler nok, men holder en lav profil, både for å beskytte sine egne interesser og fordi krisa i Egypt for dem kan synes som et valg mellom pest og kolera.

OG SIST,
men ikke minst, må man ikke glemme Egypts historie. Landet hadde vært under nesten 60 års militærdiktatur da Hosni Mubarak ble styrtet i 2011. Indoktrineringen startet allerede på skolebenken. Og mannen som gjorde alt dette mulig, het Gamal Abdul Nasser. Han var en folkeforfører og landets store helt inntil han tapte seksdagerskrigen mot Israel i 1967. Løgnene og overdrivelsene hans før og under denne krigen overgår det meste. Egypt seiret på alle fronter sa Nasser, mens alle kampflyene hans var blitt bombet i filler og soldater i tusenvis rømte gjennom Sinai-ørkenen. Det tok ikke lang tid før egypterne skjønte de var blitt lurt, men mange har tydeligvis ennå ikke lært.  

 

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.