FORFATTER: Når en falsk verden møter virkeligheten, skapes ofre, skriver Eirik Husby Sæther - aktuell med romanen «Pornomania». Foto: Agnete Brun
FORFATTER: Når en falsk verden møter virkeligheten, skapes ofre, skriver Eirik Husby Sæther - aktuell med romanen «Pornomania». Foto: Agnete BrunVis mer

Debatt: Porno

Alle må være pornostjerner i det virkelige liv

For ti år siden slikket vi fitte. Nå slikker vi ræv.

Meninger

Dette er historien om deres sønner. Dette er fortellingen om en hel generasjon.

Når en falsk verden møter virkeligheten, skapes ofre. I romanen «Pornomania» skriver jeg om Mattis, som vokser opp i Oslo på begynnelsen av 90-tallet. Livet hans følger pornoens utvikling, fra pornoblader i kiosker med sladd og VHS-kassetter som går på rundgang i vennegjengen, til TV1000 og Canal Pluss med sensurerte pornofilmer etter midnatt, der ungdommer desperat zapper fram og tilbake mellom kanalene for å få et raskt glimt før den svarte firkanten dukker opp.

Alle må være pornostjerner i det virkelige liv

Når Mattis blir tenåring på midten av 2000-tallet, ser han porno på internett gjennom strømmetjenester som youporn.com. Sladden er borte, og mengden som tilbys er ubegrenset og alltid tilgjengelig. Pornoen blir grovere for å tiltrekke seg oppmerksomhet, for produsentene er det et selvforsterkende kappløp om å bli lagt merke til. Jentene ser ikke lenger ut som pornostjerner, de likner nabojenta eller jenta i kassa på Rimi, og de må utføre ass-to-mouth, rimming, cumshot, threesome og deepthroat. Det ekstreme blir framstilt som det normale.

For Mattis er porno en måte å bli tilfredsstilt uten å risikere å være sårbar. Han er alene sammen med pornoen, der finnes ingen mennesker som utfordrer ham. Når blikket dras mot de sterke synsinntrykkene på skjermen, ser han heller ikke seg selv. På grunn av avstanden kan han hvile og føle at han har makt, men i virkeligheten utvikles en ensomhetsfølelse. Samtidig preges han av en tyngende skamfølelse når han slår av PC-en og tørker sæden fra magen med dopapiret, når han ser seg selv.

Mattis trenger sterkere og sterkere synsinntrykk for å døyve følelsen av skam og ensomhet, følelser han ikke klarer å identifisere, men som manifesterer seg som en indre uro. Det går så langt at han blir avhengig av å se på nedverdigende porno for å få orgasme, og han er redd for hva som skal skje når det grove ikke lenger er tilstrekkelig, når han blir lei av det ekstreme.

Den kortvarige utløsningen demper opplevelsen av å være seg selv fremmed, men de negative følelsene vender alltid tilbake med fornyet kraft. I starten av tjueårene blir Mattis seksuell aktiv, og han imiterer det han har sett på porno i over tusen timer. Selv om han har mange samleier, er han like ensom. Avstanden mellom mennesker, som er så tydelig i pornoen, tar han med seg når han er sammen med et virkelig menneske. Han må bli tilfredsstilt uten å risikere å være psykisk sårbar, og da må samleiet ha preg av kroppslig nedverdigelse. Gjennom den tillærte seksualiteten søker han avstand, ikke nærhet.

Det er et tvangsmessig handlingsmønster, og for Mattis blir det et lukket rom som han ikke slipper ut av. Pornomania er en forvrengt virkelighet som dagens barn speiler seg i. Unge gutter krever at unge jenter utfører de samme handlingene som jentene i filmene. Alle må være pornostjerner i det virkelige liv. Hvordan skal vi klare å knuse et speil som er så forlokkende?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook