Alle monner drar

Du trodde kanskje du skulle slippe å lese mer om aids nå. Det går dessverre ikke an.

MENGDEN AV

reportasjer om hvordan aidskatastrofen i deler av Afrika nesten kan utrydde en foreldregenerasjon var overveldende på pliktdagen 1. desember. Vi hadde knapt fått tent det første adventslyset, og så fikk vi katastrofen midt i fleisen. Men en enkelt dag fjerner verken pest eller sorg. En uendelig rekke dager ligger foran oss, og holdningen til aidskatastrofen er avgjørende for hvordan framtida blir for langt flere enn de tungt rammede afrikanerne. Prognosene for Russland, Kina og India er ikke lystige. Og hiv- og aidsrammede nordmenn er avhengige av opplyste mennesker for ikke å bli møtt med fordommer.

DERFOR SYNES

jeg at det britiske ukemagasinet The Economist hjelper oss alle til fornyet interesse ved å gripe fatt i en positiv tendens. At den globale kampen mot aids faktisk er blitt styrket, er en melding om at det nytter. Håpløshetens dødstall gjør oss fort blinde og døve. Og at alle monner drar, gjør selv det nordiske velstandsmennesket mer i stand til å bry seg. For selv om hver især ikke kan redde Afrika eller noe annet kontinent, er det et tankekors at antallet aidssyke har sunket dramatisk i Vesten. Vi har hatt råd til medisinene. Og farmasien har funnet det lønnsomt å forske på aidsmedisiner.

VENDEPUNKTET

kan være kommet for Afrika, skriver The Economist. Politiske ledere i det sørlige Afrika er ikke så apatiske og tause som de var i 90-åra. Uganda snudde sin katastrofale økning av aidssyke ved at landets president snakket høyt om sykdommen. Noen statsoverhoder nøler fremdeles, men det er bevegelse i positiv retning.

DEN STØRSTE

endringen handler om medisiner. Da USAs tidligere president, Bill Clinton, besøkte Norge i høst, var det nettopp arbeidet for å skaffe billigere aidsmedisiner han ville snakke om. At Clinton sikler på Nobels fredspris, kan så være. Så langt har hans kobbel med medhjelpere klart å forhandle prisene kraftig ned på kopimedisiner, og et forlenget liv betyr at barn kan få vokse opp med foreldre. Det betyr mest.

VIRKELIGHETEN

akkurat nå, igjen ifølge The Economist, er at to tredjedeler av de rundt 800000 menneskene som får medisinblandingen som holder hivsmitten under kontroll, bor i den rike del av verden. Resten bor stort sett i Latin-Amerika. Fattigfolk i resten av verden har ikke fått noe fordi de ikke har råd til medisinene og mangler fagfolk og helsevesen som kan sørge for at medisinen blir gitt på riktig måte. Men det skjer en sakte endring. Aidscocktailen som for tre år siden kostet 70000 kroner årlig per pasient, koster nå 2100 kroner. Og verdenssamfunnet gir nå milliarder istedenfor millioner for å bekjempe katastrofen. Ifølge UNAIDS trengs det 70 milliarder i året bare for å holde aids i sjakk.

VI LEVER

faktisk i en verden som har midlene til å hjelpe aidssyke. Det er det mange i Vesten som har glemt.