DE ANDRES LIV:  Gunnar Kopperuds siste roman er en politisk thriller der handlingen er lagt til 1950-årene og overvåking spiller en sentral rolle. Foto HANSEN/JON TERJE H. Dagbladet
DE ANDRES LIV: Gunnar Kopperuds siste roman er en politisk thriller der handlingen er lagt til 1950-årene og overvåking spiller en sentral rolle. Foto HANSEN/JON TERJE H. DagbladetVis mer

Alle overvåker alle, i frykt for å bli overvåket selv

Gunnar Kopperuds thriller fra de paranoide 1950-årene er innsiktsfull og god.

ANMELDELSE: Det finnes thrillerforfattere som behersker begrensningens kunst. Gunnar Kopperud er en slik forfatter og «Under en kaldere himmel» er en slik roman. Handlingen er lagt til de paranoide 1950-årene i norsk politikk. Frykten for kommunistene er så sterk at alle overvåker alle i frykt for å bli overvåket selv.  

Kald krig
Inn i dette ekstraordinære politiske klimaet skriver Kopperud to hovedpersoner.

Den unge danseren Sigurd går om bord på Englandsbåten for et nytt semester ved ballettskolen i London. På vei ut Oslofjorden kommer han uforvarende til å ta bilde av et mørklagt skip som går motsatt vei. Skipet bærer på en hemmelig last, og bildene skal få uante konsekvenser for den intetanende studenten.

Den tidligere kommunistiske motstandsmannen Ørnulf Bredesen er ansatt i Arbeiderpartiet, men i hemmelighet motarbeider han dem. Bredesen tilbrakte hele krigen under jorda, i Oslos kloakknett. Seinskadene er store. Hver kveld ruser han seg på eter på den lille hybelen han leier, og for å spe på inntektene morer han seg med å skrive kransekakevitser mot betaling.

Alle overvåker alle, i frykt for å bli overvåket selv

Livet hans er unnselig, men arbeidsoppgavene er store. Bredesen får nyss i historien om den unge ballettstudenten og setter seg fore å redde ham før det er for seint.  

Gode karakterer
«Under en kaldere himmel» er en politisk thriller, skrevet med romanforfatterens temperament. Det er en innsiktsfull roman, der både språket og tidskoloritten er fint avstemt til innholdet.

Karakterene er gode, Ørnulf Bredesen har noe tragisk og storslagent over seg.Det eneste som trekker ned er at det tar for lang tid før historien setter seg. Kopperud tar seg så god tid i begynnelsen at han har lite igjen når det nærmer seg slutten. Det er synd, for jeg skulle gjerne hatt mer. 

Anmeldelsen sto på trykk i Dagbladet 05.11.2012.