SELSKAPSLØVEN FRA GRISKE: Trond Giske vil kaste ut Gutteklubben grei fra styrene. De blir erstattet av andre greie gutter. Foto: SMK / Manipulert av Lars Berntzen Arholm
SELSKAPSLØVEN FRA GRISKE: Trond Giske vil kaste ut Gutteklubben grei fra styrene. De blir erstattet av andre greie gutter. Foto: SMK / Manipulert av Lars Berntzen ArholmVis mer

Alle regjeringer setter inn sine egne i maktposisjoner

Det gjør det ikke uproblematisk når «Gutteklubben Griske» plasseres i statseide selskaper.

KOMMENTAR: De siste ukene er det skapt inntrykk av at norsk politikk er småkorrupt og gjennomsyret av kameraderi.

Det er ikke helt sant.

Penger skifter ikke hender, Jens Stoltenberg kontrollerer ikke media og Stein Erik Hagen har bedre hår enn Donald Trump.

Men selv om vi ikke kjenner oss igjen i overskrifter fra land vi ellers liker å sammenlikne oss med, er ikke den politiske makta i Norge uten skyggesider.

Det er politikkens natur. Som Bismarck ofte blir tillagt: Det er to ting du ikke vil vite hvordan blir til; pølser og politikk.

Utsagnet er riktignok ikke like gyldig i våre dager. Bevisste forbrukere studerer varedeklarasjonen og moderne velgere krever større grad av åpenhet. Spørsmålet er hvor mye renhet vi kan forvente når vi bestiller en grill i brød på bensinstasjonen.

Eller overlater styringen av milliardbedrifter til politikere.

NÆRINGSMINISTER TROND GISKE er tatt i det grenseland som mange statsråder før ham har operert i og vil gjøre igjen. Han forsvarer seg med at han formelt har sitt på det tørre, og dessuten er opposisjonen ute etter å sverte ham og regjeringen.

Det er trolig sant. Det betyr ikke at det er riktig.

Alle regjeringer setter inn sine egne i maktposisjoner i samfunnet. Det er nærmest tradisjon for at partiveteraner avslutter karrieren som fylkesmenn, seinest Magnhild Meltveit Kleppa som blir ny fylkesmann i Rogaland, men det er mange andre verv og jobber regjeringen fordeler som ikke er like synlige.

Her trengs det en gjønågang, som Kleppa ville sagt, men den vil vise at alle partier i regjering har vært flinke til å sørge for sine.

Det betyr ikke nødvendigvis at de utnevnte har partiboka i orden, eller er venner og bekjente, men at de står på samme side. For skams skyld er de også nøye på å kaste noen bein til opposisjonen.

DA BONDEVIK 1 OVERTOK etter Jagland sa Lars Sponheim opprømt at her skulle det luftes ut i korridorene. Det ville si at sosialdemokrater skulle byttes ut med deres folk, hvem nå det måtte være. De innrømmet glatt i et intervju med VG at en fordel med regjeringsmakt var nettopp å kunne plassere sine folk rundt i systemet.

Men en ting er etater, direktorater, utvalg og ombud. Mer problematisk er det i statseide selskaper, særlig når de er børsnoterte, som Statoil og Telenor.

Det er et tveegget sverd. På den ene side skal staten utøve aktivt eierskap, som det heter; på den andre side ikke misbruke sin makt i politisk ærend. Regjeringer kan styre gjennom styret, noe Giske viste da han kastet Telenors styreleder Harald Norvik. Han var ironisk nok en tidligere Ap-mann og illustrasjon på at det ikke bare er partitilhørighet som gjelder.

Grensen setter vi ved vennskap. Men hva er nå det? Giske fikk ikke inn sin nære venn Tore Sandvik i Telenor-styret, men i stedet Halvard Bakke, som er en politisk alliert.

Han satte inn LO-leder Roar Flåthen i styret i Kongsberg Våpenfabrikk.

Ingen vil bestride at de to er kvalifisert, men måten det skjedde på, har skapt oppstyr. Det er trolig riktig at noen i Telenor vil Giske vondt etter bruduljen med Norvik, men det er ikke et godt forsvar at en tvilsom håndtering ellers ikke ville blitt kjent.

Det reiser snarere spørsmål om det har skjedd flere ganger som vi ikke vet om, fordi ingen ville legge seg ut med eieren.

FORDI DET ER ET ÅR til valget og Giske er den han er, slår Arbeiderpartiet ring om ham. Det er folk i partiet som er enig i kritikken, men nå handler alt om valget.

Like heldig var ikke Manuela Ramin-Osmundsen som måtte gå av fordi hun utnevnte et barneombud hun kjente privat. Det vil si, hennes synd var at hun ikke fortalte om forbindelsen til Jens Stoltenberg.

Nå viste det seg at det verken var snakk om nært vennskap eller partibok, men uheldigvis for Ramin-Osmundsen hadde hun deltatt i et nettverk for kvinnelige jurister sammen med kandidaten.

Det ble framstilt i media som om det var en kvinnelig frimurerlosje som skaffet hverandre jobber. Hadde det enda vært så vel, men i virkeligheten snakket de mest om menn og barn.

MINDRE SYNLIGE NETTVERK har aldri kastet bort tida på å snakke om sine koner. Gutteklubben grei, som den en gang het, og som etter hvert har fått selskap av noen greie jenter, hadde aldri noe offisielt medlemsregister.

Det ble ikke tatt referat fra møtene.

Deres makt var likevel merkbar. Den kunne spores gjennom formelle økonomiske bånd, men like gjerne gjennom mindre synlige allianser og private forbindelser.

Hver gang noen pekte på dem, runget latteren. Forklaringen har alltid vært at Norge er et lite land, hvor alle kjenner alle. Men det er jo slett ikke sant. Som i alle andre land, er det snakk om et toppsjikt som omgås hverandre til gjensidig nytte.

Nå hevder Giske at det har vært målet hans hele veien, å lufte ut i styrerommene og kaste Gutteklubben grei på dør. For å erstatte den med en klubb han selv er medlem i.

DIREKTØRVENNA TIL JENS, ble de kalt. Tidligere Ap-folk som gikk over i toppstillinger i det private næringsliv. Det var ikke høyresida i politikken som stemplet Ap-lederen, men hans egne på venstresida.

Nå har jo også venstresidas prins fått direktørvenner, så uttrykket klinger kanskje ikke like godt lenger.

Det er ikke lett å holde tunga rett i munnen når kompisen din er toppsjef i landets største bank midt under en finanskrise. Det ble rabalder da det ble kjent at Stoltenberg og DnB-sjef Rune Bjerke hadde utvekslet tekstmeldinger. Kristin Halvorsen forteller om det i boka "Gjennomslag" som kom ut tidligere i uka. Hun mener kontakten ikke hadde noe å si for utformingen av bankpakken, men kaller det "uprofesjonelt og uryddig" fra begge parter:

"Det var snakk om store verdier og interesser. Da må alt være formelt riktig, og da skal man ikke ringe gamle venner på SMK."

OPPOSISJONEN DRIVER likevel ekstremsport når den ett år før valget prøver å framstille denne regjeringen som spesielt uryddig. En blå regjering vil heller ikke mangle venner som banker på døra.

Og de vil også la de rette komme inn.