Alle skal med - på hva da?
Sosialdemokrater har tradisjonelt vært skeptiske til sivile fellesskap. Denne skepsisen henger sammen med redsel for ulikhet.
I sin landsmøtetale til Arbeiderpartiet i april snakket Jens Stoltenberg om at hans mål var å drive en så «uspennende politikk at folk kan leve spennende liv». Det er et godt sitat. Problemet er at det kan virke som om Jens Stoltenberg ikke fullt ut forstår hva han selv sier. Hvis en tolker «uspennende politikk» som trygg samfunnsøkonomisk styring har Stoltenberg et godt poeng, men områdene for «uspennende politikk» bør utvides. Sitatet er en omformulering av den svenske sosialdemokraten og statsministeren (1946- 69) Tage Erlanders berømte formulering om at «politikernes oppgave er å bygge dansegulv, slik at enkeltmenneskene kan danse sine egne liv».
Jeg mener at sitatene kan tolkes liberalt: Vi må få leve livene våre fritt, spennende og individuelt, men skal dette være mulig, trengs et «dansegulv» vi kan utfolde oss på.
Det viktigste og mest «uspennende» med dansegulvet er rettsstaten og demokratiet. Det må være enhver regjerings førsteprioritet. Men dansegulvet kan også sees som et bilde på grunnleggende utdanning, helse og inntektssikkerhet. Dette er en selvfølge for alle partier i Norge.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
