GUTTENE SLITER: Rundt 30 000 gutter starter i første klasse hver høst. Mange av dem sliter allerede fra starten av, skriver innsenderne. De advarer om at Stoltenberg-utvalgets grundige rapport ikke må havne i skuffen. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
GUTTENE SLITER: Rundt 30 000 gutter starter i første klasse hver høst. Mange av dem sliter allerede fra starten av, skriver innsenderne. De advarer om at Stoltenberg-utvalgets grundige rapport ikke må havne i skuffen. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer

Debatt: Kjønnsforskjeller i skolen

Alle skal med – også gutta

De store forskjellene mellom gutter og jenter i skolen må jevnes ut. Vi vet ikke alt, men vi vet nok til å starte jobben.

Meninger

Kleggen blir større og større, det er for mye sand på strendene og filmene er gørre, snart er det første skoledag igjen, skrev Lars Saabye Christensen i 1991. Gutta er borte, konstaterte han. Og snart 20 år seinere slår Camilla Stoltenberg og ekspertutvalget hennes fast at det virkelig har butta for gutta. Norge er blant OECD-landene hvor kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner i dag er størst.

Jonas Gahr Støre.
Jonas Gahr Støre. Vis mer
Martin Henriksen.
Martin Henriksen. Vis mer

Når så mange flere gutter enn jenter strever på skolen, må vi erkjenne at oppvekstpolitikken ikke lykkes med å gi like muligheter. De store forskjellene mellom gutter og jenter i skolen er alvorlig, og vi må komme raskt i gang for å utjevne disse forskjellene – akkurat som vi jobber for å endre strukturene som gjør at kvinner på andre områder ikke har samme muligheter som menn.

Vi er enige i at vi trenger mer kunnskap, men likevel vet vi nok til å begynne å handle nå. Rundt 30 000 gutter starter i første klasse hver høst. Mange av dem sliter allerede fra starten av. For hvert år vi venter, unnlater vi å gi disse muligheten til å lykkes skikkelig.

Stoltenberg-utvalget er opptatt av at vi ikke må innføre tiltak bare for gutter. Det er vi enig i, og det er et viktig prinsipp for velferdspolitikk i Norge at vi skal se alle og ta felles ansvar. Barna som har foreldre med lite utdanning og lav inntekt, har langt mindre sjanse til å fullføre enn de som har foreldre med lang utdanning. Det gjelder både jenter og gutter. Tiltakene må derfor treffe alle elever, men være spesielt egnet til å løfte guttene. Dette er god sosialdemokratisk politikk.

Her er det vi mener er de viktigste utfordringene og tilhørende tiltak fra Stoltenberg-utvalget som vi mener bør igangsettes:

1. Utsatte barn fanges ikke opp tidlig nok. Innsatsen starter i barnehagen. Det må derfor være nok voksne, og halvparten av dem bør være barnehagelærere. Rett kompetanse rundt barnehagebarna er avgjørende for tryggheten og utviklingen til de yngste, og avgjørende for å få til en god overgang mellom barnehagen og skolen.

2. Forskjeller forsterkes etter skoletid. Utvalget understreker betydningen av en helhetlig hverdag, også etter at det ringer ut etter siste time. Det er vi enige i.

I dag er det ingen felles krav om hvilket tilbud som skal gis på SFO/AKS, og det er derfor store forskjeller fra skole til skole. Vi går inn for en kvalitetsreform med nasjonale krav til innhold – som lek, fysisk aktivitet, flere fritidsaktiviteter, leksehjelp og læringsaktiviteter. Det er også et stort problem at ikke alle barna går på SFO, og mange av dem som ikke deltar er de som hadde trengt fellesskapet aller mest.

Ap's oppvekstutvalg har foreslått gratis kjernetid i AKS for alle barn, inspirert av det det Arbeiderparti-ledede byrådet i Oslo er i gang med allerede.

3. Skolen er blitt for akademisk for mange. Vi må sørge for mer lek og aktivitet for de yngste elevene.

Da Stortinget bestemte at barna skal begynne på skolen det året de fyller seks, skulle det første året være basert på lek. Det har ikke skjedd. De yngste barna må få en mer variert skoledag, der klasserom, uteområder, utstyr og leker er bedre tilpasset. De litt eldre barna bør ha en mer variert skoledag med mer praksisnær undervisning.

I vårt alternative budsjett for 2019 foreslo Arbeiderpartiet 100 millioner til utstyr i skolen. Vi har også foreslått å innføre «den praktiske skolesekken», som skal gi alle elever muligheten til å prøve seg i praktisk arbeid, lære om fagarbeid og arbeidslivet lokalt.

4. Skolen er ikke klar nok for alle det året de fyller seks. Stoltenberg-utvalget foreslår å prøve ut modeller for fleksibel skolestart. Vi er i utgangspunktet skeptiske til løsninger der elever må «kvalifisere seg» for å få begynne på barneskolen. Vi bør være forsiktige med ordninger som skaper nye skiller mellom elevene. Kjønnsforskjellene i skolen er likevel så alvorlige at vi må tørre å være åpne for nye ideer og prøve ut tiltak for å få erfaringer.

5. Mange går sultne gjennom skoledagen. Vi må utjevne økonomiske og helsemessige forskjeller gjennom mer fysisk aktivitet og ikke minst skolemat for alle. Å sørge for at barn spiser sunn mat i løpet av skoledagen er bra for læring og utjevner helseforskjeller. I tillegg gir et felles skolemåltid fellesskap rundt bordet, som igjen kan gi gode vaner og mer trivsel.

Vi mener tiden er inne for å innføre et enkelt skolemåltid for alle elever i grunnskolen.

6. Tusenvis står i kø for å få læreplass. Stoltenberg-utvalget foreslår rett til læreplass med krav om at fylkeskommunene må inngå opsjonskontrakter med lærebedrifter. Det er et godt forslag.

Arbeiderpartiet har allerede foreslått forpliktende samarbeid mellom bedriftene og det offentlige i Stortinget. Det er en fallitterklæring at vi i dag lar 8–9000 elever stå uten læreplass hvert år. Også i kampen om læreplasser kommer guttene dårligere ut, fordi de guttedominerte yrkesfagene i større grad finnes i privat sektor.

7. Kampen om høyere utdanning har blitt hardere: I 2018 var 17 000 søkere kvalifisert til å komme inn, uten å få studieplass. Vi vet at gutter har lavere karakterer enn jenter, og at kvinner er overrepresentert på studier med høye karakterkrav, som medisin og jus. Derfor er det behov for en mer offensiv, samordnet politikk for opptak til høyere utdanning.

8. Mange går ut av ungdomsskolen uten gode nok ferdigheter. Et av utvalgets forslag er 11. skoleår med tett oppfølging for de elevene som sliter mest. Vi synes forslaget er interessant. Vi tenke nytt om hva vi gjør for dem som av ulike årsaker ikke er klare for videregående. Et ekstra skoleår bør prøves ut, men vi mener det bør legges til videregående skole for å unngå at elever opplever at de må «gå om igjen».

Stoltenberg-utvalget har gjort en grundig jobb og beskriver kjønnsforskjellene i skolen som en stor samfunnsutfordring. Nå er det viktig at ikke forslagene havner i en skuff. Vi vet ikke alt om hva forskjellene skyldes – om hvor det butta for gutta, men vi vet nok til å starte jobben med å gi like muligheter til alle.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.