Alle skjønner engelsk

I sommer skjønner tydeligvis alle norskinger engelsk. Vi gjør det ikke vinterstid. Men nå, sommeren 2001, har det skjedd noe.

I sommer tekster nemlig ikke NRK når de intervjuer engelsktalende mennesker. For eksempel på «Sommeråpent». Ganske naturlig, ettersom «Sommeråpent» går direkte. Men Petter Nome forklarer heller ikke hva intervjuobjektene sier når de snakker engelsk. Og reprisen på NRK2 er heller ikke tekstet.

Før i tida, for eksempel i fjor, «oversatte» programlederne når de snakket engelsk med folk.

«Og nå skal jeg spørre ham hvordan det er å være i Norge,» kunne en programleder si. Og så vende seg til utlendingen og spørre: «So, what is it like to be in Norway?»

«It's great,» kunne gjesten si.

Og så kunne programlederen gledestrålende opplyse oss om at: «Han elsker Norge!»

  • Slik er det ikke i sommer. I sommer spør Petter Nome på engelsk og får svar på engelsk. I år får bare de språkmektige vite hvor høyt stjernene elsker Stockholm og Norway. Eller hva det nå var de sa.
  • Også på NRKs sendinger fra Quart-festivalen ble det forutsatt at norskinger forstår engelsk. Direkte intervjuer med utenlandske artister foregikk selvsagt på engelsk og uten norske forklaringer på hva som ble sagt. Men heller ikke de forhåndsinnspilte intervjuene var tekstet.

Dette tyder på at det har blitt tatt et bevisst valg om ikke å tekste. Sannsynligvis fordi det koster penger og fordi det er stress.

Og kanskje fordi intervjuobjektene er harmløse artister eller idrettsstjerner som enten alle sier det samme eller ikke sier noe som helst. Jeg tipper at et intervju med Tony Blair om utfordringer for velferdsstaten ville blitt tekstet, for å si det sånn.

  • Et sommerlig ikke-tekstingsvalg er sannsynligvis ganske uproblematisk. En av fordelene ved MTV-kulturen og at vi er en språklig provins helt i utkanten av USA, er at vi forstår engelsk her på berget.

Jeg vet ikke hvor mange andre steder i Europa man kunne presentert engelske intervjuer i prime time uten dubbing, forklaring eller teksting. Neppe i de store språknasjonene.

Men kanskje i Sverige, Danmark og Nederland - de andre miniputtstatene der man har innsett at om man vil snakke med noen andre enn seg selv, så må man lære seg å snakke utenlandsk.

Da mangler det bare at unge mennesker igjen vil lære seg tysk, fransk og spansk. Eller andre språk fra en stor verden. For det er ikke bare de som snakker engelsk som kan ha noe å si.