Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

«Alle som har mye, bør gi»

Christian Ringnes planlegger en ny stiftelse som skal øremerkes kultur, opplevelser og miljøvern. En av drømmene er en ny skulpturpark rundt den gamle Ekebergrestauranten i Oslo.

Christian Ringnes, eiendomsdirektøren som reddet Ekebergrestauranten gjennom å kjøpe ruinen for å restaurere den, sysler med tanken om å opprette en stiftelse med et betydelig grunnbeløp.

- Stiftelsen skal i så fall hete C. Ludens Ringnes Stiftelse og øremerkes kultur, opplevelser og miljøvern. Det er mine arenaer, sier Christian Ringnes (49).

LUDENS, SOM BETYR LEKENDE,

er en beskrivelse som passer godt på Ringnes. Et uttrykk for hans lekenhet var opprettelsen av det kuriøse flaskemuseet i Oslo.

Men Ringnes har perspektiver langt ut over sine miniatyrflasker. Han har gjennom sitt eiendomsselskap, Eiendomsspar, gitt Oslo flere betydelige gaver. Det begynte i 1989 med «Påfuglfontenen» ved Nationaltheatret, tegnet av Lund & Slaatto ved sivilarkitekt Nils Slaatto. Siden er det blitt mange skulpturgaver til byen.

Christian Ringnes er oldebarn av Ellef Ringnes, som sammen med broren Amund startet Ringnes Bryggeri AS i 1877. Brødrene var ikke bare dyktige forretningsmenn, de ble også i samtida betydelige mesener, personer som gavmildt støtter kunst og vitenskap. Ringnes-brødrene, sammen med Axel Heiberg, bidro sterkt til begge «Fram»-ekspedisjonene. De deltok også i grunnleggelsen av Holmenkollbanen og anleggene i Holmenkollen og fikk bygd dragestilhotellene i Holmenkollen og Grefsenkollen. Brødrene Ringnes var opptatt av friluftsliv, og av at folket skulle komme nær naturen.

- Føler du en slags forpliktelse til familietradisjonen ved å gi av ditt overskudd?

- Har ikke tenkt på det på den måten. Men alle mennesker som har mye, bør gi av sitt overskudd. Det er stadig slik at man ikke kan ta noe med seg, og å overlate stor arv til barn byr stort sett på problemer. Det ligger også en glede i å gi. Faren min opprettet også en stiftelse, Familien Christian Ringnes Stiftelse, med et grunnbeløp på fire millioner. Den deler årlig ut noen hundre tusen til samfunnsnyttige formål.

JEG PLANLEGGER Å FÅ MIN

egen stiftelse, og den skal bli betraktelig større.

- Et minnesmerke også over deg selv?

- Kall det hva du vil. Det skal i hvert fall stå igjen noe etter meg. Og jeg håper noe av det blir en skulpturpark til kvinnens pris rundt Ekebergrestauranten. Det kommer også an på myndighetene, som eier friarealene rundt restauranten. Det skal bli en stor skulpturpark, og jeg har Boboli-hagen i Firenze som et fantasiforbilde, et hage- og skulpturanlegg fra 1500- og 1600-tallet.

- Har du noe å begynne med?

- Over lang tid har jeg i entusiasmens rus kjøpt inn skulpturer som står lagret, av blant andre Knut Steen, Per Ung og Kirsten Kokkin. Jeg tenker meg en blanding av samtidsskulpturer og noen internasjonale verk som man må reise til Oslo for å se. Stiftelsen min blir en økonomisk del av det. Planleggingen er alltid det morsomste.

- DU KOMMER FRA EI BORGERLIG,

rik slekt, kunne du begynne din kunstinteresse ut fra en rik arv?

- Nei. Riktignok skapte mine forfedre en stor formue, men det ble ikke så mye igjen av den. Min oldefar hadde tolv barn som overlevde, blant dem mange døtre. De var ikke så vakre, og det gikk med store summer til medgift for å få dem gift. Og utgangspunktet for brødrene var ikke noe særlig. Deres far drakk seg fra gård og grunn, og familien forlot gården i Krødsherad i skam. Seinere kjøpte brødrene gården tilbake.

Av kunst hadde vi en del Jean Heiberg-bilder hjemme. Far var ikke så kunstinteressert. Mor derimot, kjøpte noe etter hvert. Mitt første kunstkjøp var et bilde av en dame på ski gjennom et landskap, malt av Nils Hansteen. Jeg har mye nasjonalromantikk på veggene og er lykkelig med det. Jeg er ingen stor kunstkjenner, og foreløpig har jeg ikke fått tak på samtidskunsten. Men man går jo gjennom flere stadier, sier Christian Ringnes.

Vi sitter med cola på Pernille ved Nationaltheatret. Og han blir rørende henrykt da Dagbladet insisterer på å betale den lille regningen.

- Jeg skulle ha drukket flere colaer, ler rikingen, som er kjent for å spare på skillingen, men la krona rulle.

MESENVIRKSOMHETEN

var utbredt i Norge i et par århundrer før vårt. I dag er mesenene langt færre, samtidig som vi vet at flere av våre ca. 60 milliardærer gir, iblant så det monner. Dagbladet har prøvd å få noen av på banen, blant dem Stein Erik Hagen. Men ingen vil si noe offisielt om hvor mye de gir til hvem. Via en ansatt bekrefter Hagen at han er involvert, både i kulturelt og humanitært arbeid, men han ønsker ikke å holde en høy profil i forhold til sine engasjementer.

- Jeg skjønner godt at de ikke vil rope ut sine velgjerninger. Folk er ikke glade i å framheve seg selv, de foretrekker å gi anonymt, ofte gjør jeg også det selv. Også fordi en gave kan føre til enorm pågang. Ingen aner hvor mange henvendelser de formuende får fra folk som mener deres formål er bedre enn andres. Dertil er pressen rundt dem hele tida. Når jeg har sagt ja til dette intervjuet, er det fordi det handler om jobben min i Eiendomsspar. Vår politikk er å bidra til at Oslo skal bli en vakrere by. Det gjør vi gjennom gaver som det kommer til å bli flere av. Vi gir ikke til sport og politiske partier.

- MIN HOVEDARENA ER OSLO

, dertil miljøvern. Jeg støtter Bellona. Kanskje er det en form for avlat fordi jeg selv ikke står på barrikadene. Men for meg er det logisk at siden Frederic Hauge er der, så kan jeg gjøre det jeg kan: tjene penger.

- Kunne du tenke deg å utfordre en milliardær eller flere til å åpne lommeboka på vidt gap?

- Det ville bli helt feil, men spør du meg om det er noen jeg beundrer, vil jeg nevne Hans Rasmus Astrup, som med Astrup Fearnley-museet har gitt Oslo noe unikt. Jeg har også respekt for blant andre Christen Sveaas og Stein Erik Hagens raushet. Går man lengre tilbake i historien, blir det dem som sto bak Vigelandsparken.

- Hvorfor er det færre mesener i dag?

- Hele Norge regner med at staten skal ordne opp i alt. Det skaper mindre engasjement. Hadde vi for eksempel ikke hatt statskirke, måtte de interesserte ha bidratt selv, som i USA.

- Tror du stiftelser, som det har vært mange av gjennom norgeshistorien, etter hvert vil komme tilbake?

- Det ser jeg ikke bort ifra, også fordi det gir skattefordeler. På den andre siden får man ikke bestemme alt selv, offentligheten kommer inn. Det er litt for mange som skal passe på oss. Valgerd Svarstad Haugland for eksempel, som til og med blander seg inn i utdrikkingslag, sier Christian Ringnes.

PLANLEGGER SKULPTURPARK: Christian Ringnes og Eiendomsspar gir stadig gaver til Oslo. «Påfuglfontenen» ved Nationaltheatret, tegnet av Nils Slaatto, var den første. Nylig reddet Ringnes Ekebergrestauranten.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media