SMARTERE SOSIALE NETTVERK: Ekstremisme, sårbarhet mot propaganda og mangelen på et felles debattgrunnlag er noen av konsekvensene av stadig smartere sosiale nettverk, skriver stipendiat Sondre Ulvund Solstad. Foto: Privat
SMARTERE SOSIALE NETTVERK: Ekstremisme, sårbarhet mot propaganda og mangelen på et felles debattgrunnlag er noen av konsekvensene av stadig smartere sosiale nettverk, skriver stipendiat Sondre Ulvund Solstad. Foto: PrivatVis mer

Debatt: Sosiale medier

Alle store sosiale nettverk bruker nå kunstige intelligenser

Vil vi virkelig la programmerere i California bestemme hva som er løgn og sannhet?

Meninger

De siste fem årene har sosiale medier endret seg radikalt. Det er sant at «Facebook er blitt smartere». Når vi nå sjekker Facebook, Twitter eller Instagram, er det en kunstig intelligens som bestemmer hva vi ser.

Alle disse selskapene tjener penger på å vise oss ting de tror vi er interessert i, og det er også det deres kunstige intelligenser forsøker å vise oss. Men måten dette skjer på, i kombinasjon med disse medienes sosiale natur, har alvorlige følger.

Ekstremisme, sårbarhet mot propaganda og mangelen på et felles debattgrunnlag. Det er noen av konsekvensene av stadig smartere sosiale nettverk. For ikke bare får du stort sett se det du er enig i, du blir også satt i kontakt med andre som deler dine synspunkter. Jo smartere de kunstige intelligensene blir, jo oftere vil disse stå uimotsagt: teknologigigantenes mål er å servere innhold hver enkelt vil trykke på, like, og dele.

Det er ikke tilfeldig at de store avisene blir mindre og bloggene stadig flere: Små målgrupper blir identifisert med større og større nøyaktighet. Gruppepolarisering gjør deretter små forskjeller i synspunkt større, og tilgang på forskjellige nyheter gir forskjellige faktagrunnlag.

Veksten i konspirasjonsteorier er et symptom. I samfunn hvor man daglig bruker timer på sosiale medier er påvirkningen stor. Halvparten av briter tror nå månelandingen var juks, i 2012 gjorde mindre enn en åttedel det. Mest dramatisk er skiftet blant de mellom 24 og 34 år: i 2012 trodde 12 prosent den var juks. I 2016: 73 prosent.

Jeg har lite tro på å delegere bestemmelsen av hva som er «fake news» til stadig nye «smarte filtre» (dvs. kunstige intelligenser) eller navnløse sensurer ansatt av Facebook eller Twitter. Hvordan kan vi vite at filtrene eller sensuren fungerer? Vil vi virkelig la programmerere i California bestemme hva som er løgn og sannhet?

Konkurranse vil heller ikke være redningen. Sosiale nettverk avhenger av mange brukere. Alle store sosiale nettverk bruker nå kunstige intelligenser til å kurere innhold.

Vi trenger nye løsninger. Her er to billige forslag som vil gagne de som forteller eller argumenterer med fakta og nyanse, og i kombinasjon kan ha stor effekt: Gi sosiale nettverk påbud om å gjøre det enkelt (to trykk maks) å anonymt rapportere «misvisende innhold», og dersom mer enn en gitt prosent eller antall av dem som ser et innlegg rapporter det, å automatisk gjøre dette synlig (f.eks. med en rød ramme). Gi videre påbud om at av alle sponsede linker til nyhetssaker, blogger og liknende blir en gitt prosent sendt utenfor den spesifiserte målgruppa: slik at det alltid finnes en sjanse for at de blir sett av noen som kan være uenige og bedrive kildekritikk.

Steder med mange mennesker, på nettet eller andre steder, vil aldri være helt harmoniske. Å stadig få servert en illusjon av enighet, om det er gjennom tradisjonell propaganda eller sosiale ekkokammer, tror jeg i det lange løp er ødeleggende.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.