De siste fem årene har sosiale medier endret seg radikalt. Det er sant at «Facebook er blitt smartere». Når vi nå sjekker Facebook, Twitter eller Instagram, er det en kunstig intelligens som bestemmer hva vi ser.
Alle disse selskapene tjener penger på å vise oss ting de tror vi er interessert i, og det er også det deres kunstige intelligenser forsøker å vise oss. Men måten dette skjer på, i kombinasjon med disse medienes sosiale natur, har alvorlige følger.
Ekstremisme, sårbarhet mot propaganda og mangelen på et felles debattgrunnlag. Det er noen av konsekvensene av stadig smartere sosiale nettverk. For ikke bare får du stort sett se det du er enig i, du blir også satt i kontakt med andre som deler dine synspunkter. Jo smartere de kunstige intelligensene blir, jo oftere vil disse stå uimotsagt: teknologigigantenes mål er å servere innhold hver enkelt vil trykke på, like, og dele.
Det er ikke tilfeldig at de store avisene blir mindre og bloggene stadig flere: Små målgrupper blir identifisert med større og større nøyaktighet. Gruppepolarisering gjør deretter små forskjeller i synspunkt større, og tilgang på forskjellige nyheter gir forskjellige faktagrunnlag.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger