Alle synes det er fint med varslere, helt til de blir utsatt for en selv. Det er vel derfor alle festtalene og den velmente varslerparagrafen har liten verdi i praksis. En forskningsrapport fra Fafo tidligere i høst viser at utviklingen går i feil retning: Andelen som mottok negative reaksjoner etter at de varslet, er høyere enn Fafo noen gang tidligere har registrert: Hele 25 prosent ble møtt med bare negative eller overveiende negative reaksjoner. I tidligere undersøkelser har tallet ligget mellom åtte og 13 prosent, kunne Dagsavisen melde.

Etter påtrykk fra Stortinget utarbeider regjeringen nå nytt lovverk om varsling. Forslaget som er blitt sendt ut på høring er imidlertid blitt møtt med krass kritikk. Den tar ikke opp i seg noen av de aller viktigste innvendingene fra Stortinget og en rekke høringsinstanser.

Ytringsfriheten må være utgangspunktet for denne lovgivningen. I stedet har det paradoksale skjedd at at varslerparagrafen er blitt en begrensning på ytringsfriheten istedenfor en forsterkning. Loven slår fast at varslingen må dreie seg om «kritikkverdige forhold» og den må skje «forsvarlig». Det gir arbeidsgiver mye ammunisjon i møte med en varsler i organisasjonen. Hvor går grensen for «kritikkverdig»? Her kan etterpåklokskapen felle en ansatt som varslet i god tro. Frykten for det samme kan ha en nedkjølende effekt, at folk velger å ikke si fra. Og hva er «forsvarlig»? Lovteksten må endre karakter, slik at terskelen senkes.