SATT NED UTVALG: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie. Foto: NTB Scanpix
SATT NED UTVALG: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie. Foto: NTB ScanpixVis mer

Hovedleder: varsling

Alle synes det er fint med varslere, helt til de blir utsatt for en selv

Vei i varslinga med nytt utvalg for varslerparagrafen.

Meninger

Alle synes det er fint med varslere, helt til de blir utsatt for en selv. Det er vel derfor alle festtalene og den velmente varslerparagrafen har liten verdi i praksis. En forskningsrapport fra Fafo tidligere i høst viser at utviklingen går i feil retning: Andelen som mottok negative reaksjoner etter at de varslet, er høyere enn Fafo noen gang tidligere har registrert: Hele 25 prosent ble møtt med bare negative eller overveiende negative reaksjoner. I tidligere undersøkelser har tallet ligget mellom åtte og 13 prosent, kunne Dagsavisen melde.

Etter påtrykk fra Stortinget utarbeider regjeringen nå nytt lovverk om varsling. Forslaget som er blitt sendt ut på høring er imidlertid blitt møtt med krass kritikk. Den tar ikke opp i seg noen av de aller viktigste innvendingene fra Stortinget og en rekke høringsinstanser.

Ytringsfriheten må være utgangspunktet for denne lovgivningen. I stedet har det paradoksale skjedd at at varslerparagrafen er blitt en begrensning på ytringsfriheten istedenfor en forsterkning. Loven slår fast at varslingen må dreie seg om «kritikkverdige forhold» og den må skje «forsvarlig». Det gir arbeidsgiver mye ammunisjon i møte med en varsler i organisasjonen. Hvor går grensen for «kritikkverdig»? Her kan etterpåklokskapen felle en ansatt som varslet i god tro. Frykten for det samme kan ha en nedkjølende effekt, at folk velger å ikke si fra. Og hva er «forsvarlig»? Lovteksten må endre karakter, slik at terskelen senkes.

Endringene som er foreslått fra regjeringen så langt, er av ren arbeidsgiverteknisk karakter: som at alle bedrifter med mer enn ti ansatte må ha rutiner for varsling, og at andre enn fast ansatte også er omfattet.

Ytringsfrihetsperspektivet forsvinner, og dermed det helt vesentlige i kritikken som er reist mot nåværende lovgivning.

Det er derfor fint å registrere at regjeringen nå har satt ned et utvalg, som skal legge fram sitt resultat i mars 2018. Utganspunktet er også godt. Første setning i utvalgets mandat slår fast at «Ytringsfrihet er en grunnleggende rettighet som er nedfelt i Grunnloven og i menneskerettighetene.» Utvalget kommer nok ikke til å spore av fra dette. Utfordringen blir å utforme en konkret lovtekst som ikke virker innskrenkende, og som sikrer at kritiske ytringer kommer ut i offentligheten. Det holder ikke med interne rutiner og oppvask. Rettigheter for varsling er ikke først og fremst laget av hensyn til den ansatte, men fordi det er behov samfunnet har. Vi trenger å vite om ting som ikke er bra.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.