Alle tiders Lynch

Han er kult-regissøren over alle, med surrealisme, vold og sex som faste ingredienser. Velkommen til David Lynchs verden.

David Lynch er en av vår tids største kultfilmikoner. Hans filmunivers er en plass hvor drømmer får florere fritt, hvor sex og vold er kjente ingredienser og hvor mørkemaktene alltid lurer i kulissene.

- Jeg får en mengde ideer. Sinnet er et vakkert sted. Jeg aner ikke hvor de kommer fra, og det gjør meg gal. Det er omtrent som med fisk. Ideene svømmer rundt. Iblant fanger vi en og kan foredle den. Uten dem ville vi ikke vært noen steder. For meg handler det om å være tro mot ideene. Det går sikkert an å se noe film noir i dette, for meg er det også en del satire. Livet kan være latter om morgenen og gråt om kvelden. Vi vet aldri, og det er det jeg liker, uttalte Lynch under fjorårets Cannes-festival.

Mannens merkelige univers

Han var egentlig utdannet som maler på flere kunstskoler, men ble raskt opptatt av film. I en alder av 21 ble han far til Jennifer Chambers Lynch, som selv er regissør.

Det å bli far og det å gå på kunstskole i et særskilt voldelig og slitt område i Philadelphia, inspirerte hans første langfilm, «Eraserhead» fra 1977. Den tok fem år å lage og ga Lynch en tidlig skare av kult-tilhengere.

På 80-tallet fulgte «Elefantmannen» (1980), som faktisk ble nominert til åtte Oscar, den kommersielle katastrofen «Dune» (1984) og «Blue Velvet» (1986), som resulterte i et fire år langt forhold til Isabella Rossellini.

Så lang var han først og fremst en kultfigur for de store mørkemassene i undergrunnsmiljøene. Men i 1990 kom filmen «Wild at Heart», som innhentet Gullpalmen i Cannes og som regnes som en av tidenes beste road-movies. Samme år begynte «Twin Peaks å rulle over TV-skjermene, og vanlige folk satt klistret i sofaen for å få med seg en ny episode av ren særhets-såpe, signert Lynch.

Filmen med samme navn ble en stor flopp, og først i 1997 kom Lynch igjen med en storfilm. «Lost Highway» er en psykisk berg og dalbane som ender med en fortumlet og småekkel følelse i magen.

Filmen etter det kan vel med rette kalles en helomvending. «The Straight Story» (1999) er en likefrem hjertevarm film om en gammel mann som legger ut på tur med en gressklipper.

Nye filmer

Med fjorårets «Mulholland Drive», er Lynch tilbake med mørke og mystikk, sex og surrealisme. Filmen handler om to kvinner, Rita som mister hukommelsen etter en bilulykke og Betty, som søker lykken som skuespiller i filmbyen.

Filmen gikk heller dårlig på amerikanske kinoer da den kom i oktober i fjor, men har nå blitt relansert etter flere priser og utmerkelser. Her til lands kommer filmen sannsynligvis på kino i midten av mars.

Under fjorårets Cannes-festival fikk «Mulholland Drive» prisen for beste manus. Den ble også kåret til årets beste film av New York Film Critics Circles i desember.

Men allerede nå jobber han med en ny film som skal hete «Darkened Room», med ukjent innhold. Kjent er det derimot at David Lynch selv skal være jury-formann under årets Filmfestival i Cannes i mai. Da blir det spennende å se hvem som vinner!

Onsdag kveld kan du se «Eraserhead» og «Lost Highway» på Rock Cinema på Rockefeller i oslo.

Du kan lese mer på Fansiden The Universe of David Lynch eller på hjemmesidene til David Lynch, men da må du bli medlem og betale et månedlig beløp.

<> Sære fakta om David Lynch <>
  • Han er født 20. januar 1946, og deler bursdag med Federico Fellini.
  • Han er facinert av amerikanske småbyer.
  • Han har tre barn med tre forskjellige kvinner. Barna heter Jennifer, Austin Jack og Riley.
  • Bestefaren til David Lynch var fra Finland.
  • Vanlige kjennetegn i filmene hans er: røde gardiner, hodeskader, lavfrekvent lyd, slow-motion voldsscener, mørke omgivelser.
  • Han har ofte musikere med i filmene sine, som Sting i «Dune», Chris Isaac og David Bowie i «Fire Walk with Me», og Marilyn Manson og Henry Rollins i «Lost Highway».
  • Han er også fotograf, maler, tegneserietegner og multimedia-artist. Maleriene hans inneholder ofte lidelse og død - og fysiske gjenstander.
  • Hans langfilmdebut kom i 1977 med svart-hvitt-filmen «Eraserhead».
  • Han skriver tekstene og spiller av og til et instrument på sangene til Julee Cruise. Hun opptrådte som sanger i «Twin Peaks».
  • Angelo Badalamenti komponerer musikken til nesten alle av Lynchs filmer.