Alle tiders senterhalf

Hvor ble det av senterhalfen? Et eller annet sted på vei fra barndommen til finalen i fotball-VM 2002 forsvant denne funksjonen ut av banen. Utvist, så å si. Ingen senterhalf figurerer på lagene til Brasil og Vest-Tyskland. Kan noen begripe hvordan de klarer seg uten?

  • Det klarte i hvert fall ikke fotballaget «B-gjengen», som midt på 1960-tallet var fryktet i Tåsen-strøket for sine grusomme angrep og sitt pottetette forsvar. Og hvem spilte senterhalf? Riktig gjettet. Om det var rett mann på rett plass, kan jeg ikke huske. Det hørtes fint ut, men jeg tror nok at det først og fremst var en diplomatisk utnevnelse. Jeg var for dårlig til løperrekka (den gangen bestående av winger, innerløper og senter forward), for svak til å spille back og definitivt for uoppmerksom til å spille keeper. Senterhalf var en plassering alle kunne leve med.
  • Alt het noe annet den gangen. Brassespark, for eksempel, kalte vi for å «gjøre en Erik Johansen», oppkalt etter Gjøvik/Lyn-spilleren som vi hadde sett skåre på et slikt lykketreff i kamp på Ullevål. Vi trente i timevis på å få til noe liknende.
  • Disse minnene strømmer på i forbindelse med ei bok jeg nylig snappet opp på et loppemarked, «Fotballboken» (1970) av Magnus Breili. Her er det et helt kapittel om senterhalfen. Jeg skulle nok ha lest det før, men det er aldri for seint: «I våre dager er senterhalfen en omstridt person. Med en viss ringeakt taler ikke så få fotballtilhengere om {lsquo}stopperen'...» .

Ringeakt, hm. Men Breili iler til med å forsikre at «den offensive senterhalf var enehersker på midtbanen(...)ikke til å spøke med, for han skal være forsvarets midtpunkt. Hans personlighet og ro skal helst smitte over på det øvrige forsvaret», og han skal alltid «dekke spilleren i brennpunktet». Boka nevner Thorbjørn Svenssen som den ultimate senterhalf, «selve høvdingen i norsk fotball». Da han la opp i 1962, hadde han spilt 104 landskamper.

  • Jeg liker å tenke på meg selv som B-gjengens Thorbjørn Svenssen. Som det står: «Ro, hardhet og besluttsomhet preget hans spill.»

I morgen vinner Brasil. Uten senterhalf.