DRØMMEDAMA:  Marit Arnstad har i årevis sagt nei, nei, nei til å bli partileder i Senterpartiet. Vil hun si ja denne gangen? 
Foto: HANSEN NINA / Dagbladet
DRØMMEDAMA: Marit Arnstad har i årevis sagt nei, nei, nei til å bli partileder i Senterpartiet. Vil hun si ja denne gangen? Foto: HANSEN NINA / DagbladetVis mer

Alle venter på Arnstad. Igjen

Hvis Marit Arnstad vil, blir hun den neste lederen av Senterpartiet. Er hun endelig på gli?

Kommentar

Arnstad har vært omtalt som den beste partilederen Senterpartiet ikke fikk. Hun har vært ønsket helt sida Anne Engers avgang, men har bestemt takket nei ved hver korsvei.
Alenemora forsvant i noen år ut av politikken fordi hun ønsket å oppdra sønnen i hjembygda Skatval i Nord-Trøndelag. Og satset på en karriere som jurist.

Men hun klarte ikke
holde seg unna politikken. Da Arnstad, som var oljeminister i Bondevik I-regjeringen, gjorde comeback som rødgrønn statsråd i 2012, ble hun lansert som superminister og drømmedama til Jens. Det var ikke måte på forventninger. Hun skulle nærmest alene revitalisere det rødgrønne prosjektet, en oppmerksomhet hun likte dårlig. Hun har sagt at den utadvendte rollen som partileder ikke passer henne, og sammenliknet med den avtroppende lederen er hun mer reservert og ordknapp.
Selv om hun har både humor og temperament, er det sjelden hun slipper det løs foran kamera. Det er kanskje ingen ulempe etter år med opprivende personstrid.

Derfor tolkes det som et ja når hun denne gangen ikke kontant avviser at hun er kandidat. Folk som står henne nær mener hun vil ta jobben hvis hun får et klart mandat. Det får hun, hvis hun virkelig vil. I tillegg til lang erfaring, solid autoritet og høy anseelse i alle deler av partiet, er det en fordel at hun ikke har vært del av ledelsen som ble slaktet av havarikommisjonen. Selv om hun har stått bak Navarsete og lener til venstre, har hun et godt forhold til Ola Borten Moe.

Borten Moe sier til VG at han gjerne fortsetter i ledelsen under Arnstad. Det har han for så vidt også sagt om den andre favoritten til ledervervet, Trygve Slagsvold Vedum, men for partiets del kan Arnstad og Moe være en bedre kombinasjon. Hvis partiet vil beholde den omstridte Borten Moe. Enn så lenge har han ikke sagt det er et være eller ikke være for ham å bli nestleder, men det ligger i kortene at han kan forsvinne ut for godt hvis han blir vraket. Andre har kommet tilbake før ham, Arnstad er jo selv et eksempel på det, men Borten Moe kan også gå samme vei som den tidligere Sp-statsråden Eivind Reiten, som ble Hydro-sjef og aldri så seg tilbake.

En alternativ løsning er at Arnstad igjen blir parlamentarisk leder. Det har partiet hatt god erfaring med, men med dagens reduserte stortingsgruppe i opposisjon synes det unødvendig med to sjefer, og det vil uvegerlig bli stilt spørsmål om hvem som er den egentlige sjefen, selv om Arnstad er aldri så lojal.
Forventningene til Arnstad etter alle disse åra vil unektelig være høye. Hun markerte seg ikke så sterkt som samferdselsminister som mange hadde ventet, men det var en kort periode og kan skyldes at Navarsete i stor grad frontet Senterpartiets seire på området.

Arnstad har vært en varm tilhenger av sentrum og har sittet i regjering med Venstre og KrF. Selv om de gamle kameratene nå har en avtale med de blå, er det igjen grunnlag for samarbeid i enkelte saker, ikke minst når det gjelder landbruk, distrikts- og EØS-spørsmål. Mye vil avhenge av de neste ukene. Striden kan i verste fall for partiet fortsette fram til det ekstraordinære landsmøtet i april. Det vil komme avsløringer om hva som har foregått i kulissene i Navarsetes periode. Det kan komme mer skittentøyvask.

Hvis Marit Arnstad står fram som en lederkandidat, håper noen det kan unngås. Og det forklarer kanskje hvorfor hun endelig vurderer å si ja.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook