Allen bit for bit

Her kommer enda en film i den lange rekken av selvsentrerte, nevrotiske og småpussige New York-skisser fra den profesjonelle nevrotikeren Woody Allen. Stappfull av nevrotiske vitser og anekdoter om tilværelsen i storbyens øvre, intellektuelle middelklasse. Mange av vitsene og innfallene er riktig gode.

Historiens kjerne er den selvopptatte og nevrotiske (der kom den igjen) forfatteren Harry Block (Allen, selvfølgelig) som kommer på kant med alle sine elskerinner og ekskoner og venner og bekjente fordi han bruker deres viltre, nevrotiske private eskapader som utilslørt råstoff i sine bøker.

Lett omskrevet, som han selv sier når han gang på gang blir truet på liv og helse av rasende, litterære ofre. Like forbløffet er han også hver gang det inntreffer, helt til det skjer ting rundt ham som er såpass dramatiske at hverdagen truer med å trenge gjennom hans panser av selvbedrag.
Oppskriften er kanskje ikke svært original i utgangspunktet, men resultatet er innimellom riktig så kvikt her.

Ta for eksempel den ideen at mennesker som er ute av kontakt med virkeligheten framstår ute av fokus både for personene rundt dem, og for dem selv.

Robin Williams vandrer f.eks. uskarp rundt gjennom alle sine scener i filmen (det er riktignok ikke mer enn et par-tre stykker), og det samme skjer med Allen sjøl i en akutt tilstand av frustrasjon.

- Hjelp, jeg er en tåkedott, roper helten fortvilet.
En fin ekstragevinst ved denne ganske gode Allen-årgangen er det dryss av stjerner som omgir nevrotikeren, som Billy Crystal (som fanden sjøl), Demi Moore (engleaktig nevrotiker), Elisabeth Shue (nevrotisk engel), Judy Davis (ravgal nevrotiker), Julia Louis-Dreyfus (hun fra «Seinfeld»), Kirstie Alley (hun fra «Cheers»), Mariel Hemingway (skrekkheks fra forstedene) osv.

Dertil: For å understreke det massive innslag av nevroser, forvirring og smadret livsopplevelse som dette skal handle om, har Allen klippet filmen fra hverandre slik at den virkelig framstår bit for bit. Det virker forbløffende bra, selv om det er frustrerende i starten. Og så gir det en følelse av at filmen går fortere framover. Ikke verst, det heller.

ENGLER OG DJEVLER: Woody Allen i godt selskap i sin nye film, «Harry - bit for bit»: Elisabeth Shue som engel og Billy Crystal som Satan sjøl.