VILT: Hos pengevekslerne i Istanbul er det travle dager med stadig høyere vekslingskurser for euro, USA-dollar og andre sterke valutaer. Lira har i år tapt 45 prosent av verdien. Foto: Osman Orsal / Reuters / NTB Scanpix
VILT: Hos pengevekslerne i Istanbul er det travle dager med stadig høyere vekslingskurser for euro, USA-dollar og andre sterke valutaer. Lira har i år tapt 45 prosent av verdien. Foto: Osman Orsal / Reuters / NTB ScanpixVis mer

Allmektige Erdogan har ikke makt over markedet

Det aller svakeste punktet for president Recep Tayyip Erdogan i Tyrkia i forhold til velgerne er den vaklevorne økonomien. Den som er lydig mot Erdogan taper sparepengene.

Kommentar

Mens tyrkisk lire har stupt i verdi og prisene stiger faretruende har president Recep Tayyip Erdogan kostet på seg en diplomatisk krangel med president Donald Trump i USA. Begge er omtrent like autoritære i matkutøvelsen, omtrent like sjølopptatte, omtrent like hårsåre og omtrent like retthaverske. Det har endt i en handelskrig, som har fått lira til å falle enda dypere i verdi.

Tyrkia og USA var i slutten av juli på nippet til å inngå en byttehandel. Tyrkia skulle løslate Andrew Brunson, en evangelisk pastor fra USA, som ble arrestert og siktet for terrorisme i 2016. Han anklages for støtte til Kurdistans Arbeiderparti (PKK) og nettverket til den muslimske predikanten Fetullah Gülen. Brunsom skulle utveksles med Hakan Atilla, en tyrkisk banksjef som i USA er dømt for å ha brutt straffetiltakene mot Iran. Atilla skulle få sone resten av straffen i Tyrkia. Tyrkia vil også ha utlevert Gülen, som har bodd i USA fra 1999. Dette har USA avvist. Tyrkia anklager ham for å ha stått bak det mislykkede forsøket på statskupp i Tyrkia i 2016.

Byttehandelen falt i fisk. Trump svarte med å fryse bankkontiene til Tyrkias justisminister og innenriksminister. Tyrkia svarte med straffetiltak mot flere av Trumps ministre. Trump trappet opp med å doble tollsatsene på tyrkisk stål og aluminium fredag.

- Vi vil boikotte amerikansk forbrukerelektronikk. Hvis USA har Ipone, så finnes det alltid Samsung, svarte Erdogan.

Og i dag, onsdag økte Tyrkia tollsatsene på biler fra USA med 120 prosent, på alkohol med 140 prosent og tobakk med 60 prosent. I tillegg kommer straffetoll på ris, kull og kosmetikk.

Erdogan har anklaget Trump for å «dolke sin strategiske partner i ryggen».

Dersom president Erdogan ikke hadde framskyndet presidentvalget i Tyrkia til 24. juni i år, men ventet til november neste år, da det var planlagt, hadde han kanskje ikke vært president i dag. Han hadde nok fått varsel om det økonomiske uværet som var underveis og fått hastverk.

Tyrkias økonomi har i lang tid vist mange faresignaler. Men den autoritære Erdogan tror visst på å kunne gi økonomien og markedskreftene ordre om å «ta seg sammen». Enten vil han ikke eller så tør han ikke ta i bruk de virkemidlene som økonomene vet virker, kanskje begge deler. Og så forsterkes krisa av alle hans diplomatiske strider med venner og fiender.

Den tyrkiske lira har hittil i år tapt 45 prosent av verdien målt i euro og USA-dollar. I forrige uke var det ville tilstander hos pengevekslerne, utløst av krangelen med Trump. Da forsvant en firedel av verdien. Bare fredag tapte lira 16 prosent før den mandag i de asiatiske markedene i noen timer nådde en historisk bunn på 8,12 lire for en euro og 7,24 lire for en dollar.

I 2016 oppfordret Erdogan folk til å veksle inn euro, dollar og gull til lire som en patriotisk hjelp til moderlandet. De som har vært dumme nok til å følge hans formaninger har tapt store deler, kanskje mesteparten, kanskje alt av sparepengene. Fredag gjentok han sine formaninger: «Hvis du har dollar, euro eller gull under madrassen så gå til bankene og veksl det inn i tyrkiske lire!»

Til storkapitalen hadde Erdogan et liknende budskap: «Jeg retter meg særlig til industrilederne. Ikke la det falle dere inn å løpe til banken for å kjøpe dollar! Ikke si dere er ruinerte og må beskytte dere! Hvis dere gjør dette begår dere en stor feil. Dere må vite at å holde denne nasjonen på beina også er deres plikt!»

Småsparere og storkapitalister fikk i stedet nærmest panikk og gjorde det motsatte. Gullhandlerne i Kapalı Çarşı - det store markedet under tak - i Istanbul og andre steder har gode dager. Presidenten er nærmest allmektig politisk, men hans virkemidler virker ikke mot markedskreftene.

Han lovte likevel å ikke beslaglegge eller fryse bankkonti med utenlandsk valuta eller sette grenser for uttak i bankene. Ikke alle våger å stole på dette heller.

Samtidig kaller presidenten denne åpenbare krisa for «en storm i et vannglass» som snart vil roe seg. Og har sier tyrkisk økonomi er sterk og stødig. Årlig inflasjon nådde 15,9 prosent i juli. Men Erdogan mener, stikk i strid med økonomene, at lave renter demper inflasjonen. Da han sa dette i et intervju i mai og lovte å styre rentene egenhendig hvis han ble gjenvalgt, falt lira med ti prosent.

De som hadde ventet mer pragmatiske toner fra en gjenvalgt Erdogan, tok feil. Han utnevnte svogeren Berat Albayrak til finansminister. Og Erdogan har underlagt seg republikkens nasjonalbank, som ikke våger å sette opp styringsrenta. Den ligger nå på 17,75 prosent. Mandag sprøytet finansminister Albayrak og nasjonalbanken inn om lag 50 milliarder kroner i finansvesenet og senket kravet til reserver i bankene. Men renta sto fast. Søndag uttalte Erdogan: «Så lenge jeg er i live, skal vi ikke falle i rentefella!» Et kraftig hopp i renta ville øke husleiene og ruinere gjeldstyngede familier og foretak. Det kunne stikke hull i bygge-bobla, særlig i storbyene, og radbrekke bygningsindustrien, som har vært så gavemild overfor Rettferds- og Utviklingspartiet (AKP), hvor Erdogan er enehersker.

Veksten i innenlandsk forbruk og en voksende bygningsindustri har sørget for sterk økonomisk vekst under Erdogan. Kjøpesentre, boligblokker og skyskrapere med kontorer er synlige bilder på dette, særlig i den økonomiske hovedstaden, Istanbul. Men dette har vært finansiert med lån i euro og USA-dollar med lav rente. Når renta stiger i USA blir det vanskeligere å betale. Og nå har tyrkiske selskaper rundt 200 milliarder euro (rundt 1,9 billioner kroner) i gjeld i utlandet, som skal betales med inntekter i lire som stuper i verdi. Handelsunderskuddet med utlandet er stort og har vært oppveid av utenlandske investeringer. Nå er det kapitalflukt for milliarder av dollar, og valgspråket er: «Redde seg den som kan!» Likevel har ikke Erdogan noen tiltak for å lokke investorene tilbake.

Bak denne krisa ser Erdogan en stor sammensvergelse mot Tyrkia, som om han lider av forfølgelsesvanvidd eller bare spiller rollespill. De som har spredd «rykter» om økonomien for å få lira til å falle i sosiale media er «forrædere» og «økonomiske terrorister» som skal få «betale dyrt». Innenriksdepartementet etterforsker 346 (eller flere) konti i sosiale nettverk som «delte meldinger for å få lira til å falle». Dette er den samme sammensvergelsen som «begynte protestene i Gezi (en park i Istanbul i 2013) og som forsøkte det forræderiske statskuppet 15. juli (i 2016)», hevder Erdogan. Fredag kom han med denne uttalelsen om motstanderne: «De har dollaren, vi har retten og Allah.»