HANS-TORE BJERKAAS:  Kringkastingssjefen lanserer NRKs høstprogram på Marienlyst i Oslo. 
Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix
HANS-TORE BJERKAAS: Kringkastingssjefen lanserer NRKs høstprogram på Marienlyst i Oslo. Foto: Håkon Mosvold Larsen / ScanpixVis mer

Allmennverdifullt

NRK skal ikke lenger ha som mål å være størst. De bare er det.

Torsdag og fredag forrige uke var 100 ledere i NRK-systemet samlet for å diskutere NRKs nye strategidokument, kunne DN fortelle mandag. Ofte er strategidokumenter og bedrifters strategiseminarer en kollektiv øvelse i å kverne på honnørord til ethvert menings eller næringsinnhold er borte. Men ikke denne gangen. NRK staker ut en ny strategi. Nå skal ikke lenger seertall og markedsandeler være like viktig som før. I stedet snakker man om «allmennverdi» og leter etter innhold som ikke «bare» er underholdning. Mon det..

For selvsagt kommer NRK og NRKs ansatte til å mer enn skotte på seertallene. Og selvsagt er seertall et viktigere måleverktøy for noen deler av bedriften enn andre. Når fotball blir bedre dekket enn kunstløp, skyldes det at flere vil se på fotball, ikke fotballens estetiske fortrinn. For lørdagsunderholdning er det nok greit om NRK trekker mange seere, heller noen få som syns de ser på viktig underholdning.

Likevel betyr strategiomleggingen noe. Den signaliserer en vektforskyvning fra markedseffekt, som måles i seertall over til samfunnseffekt, som må måles i kvalitet og viktighet. Dette er ikke like viktig for lørdagsunderholdningen som det er for nyhetssendingene, og det er viktigere for de smalere programmene enn det er for de bredeste. Når begreper som allmennverdi nå skal vektlegges, slipper alle programmene å bli målt på samme vekt. Nisjeprogrammer og kanaler kan i større grad konsentrere seg om sine nisjer. Og skulle kvalitet som programkriterium få en renessanse, kan det umulig være til skade. Kvalitet er som kjent vanskeligere å måle enn kvantitet, men det er mye morsommere og mer givende å diskutere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det finnes grunner til at dette skjer nå. En av dem er at NRK er en mediegigant med en oppdragsgiver: Staten ved Kulturdepartementet. Over tid vil staten få de programmene NRK mener departementet har lyst på. Slik fungerer markedet, også når det bare finnes en kunde. Den andre grunnen er litt tristere: Konkurransen er svekket. NRK har allerede vunnet kampen om å være størst. Hovedkanalen til TV2 er bare litt over halvparten så stor som NRK1. NRK2 og NRK3 er større enn TV2s nisjekanaler. TV2 prøver seg fram i et nytt landskap, der TVNorge, TV3 og all verdens kommersielle nisjekanaler er konkurrentene. De ypper ikke lenger med NRK på allmennkringkastingsoppdraget. Det ble tydelig demonstrert da de stort sett droppet valgdekningen på hovedkanalen forrige uke.

NRKs posisjon er nå unik. Deres prosjekt er ikke truet av konkurrenter. Da kan de også dreie det, forsiktig, mot kvalitet og substans. De har litt å gå på. Samtidig må de faktisk passe på å ikke knuse konkurrentene på seertall. Det kunne true finansieringsmodellen. En lisensfinansiert gigant som kveler konkurrentenes lønnsomhet i det kommersielle mediemarkedet kan etter 2013 stå lagelig til for omorganisering og budsjetthogg. Hans-Tore Bjerkaas fronter en politisk dreining mot viktighet og kvalitet. Det kan komme innholdsbevisste seere til gode.