IKKE HELT SOM BJØRGEN: «Forskjellen på Marit Bjørgen og den spreke arbeideren som vil klare merket på Birken er at den ene bare skal prestere på én arena, den andre på to. Bjørgen kan altså hvile mange av timene topplederen skal prestere», skriver artikkelforfatteren. Foto: Lise Åserud / Scanpix
IKKE HELT SOM BJØRGEN: «Forskjellen på Marit Bjørgen og den spreke arbeideren som vil klare merket på Birken er at den ene bare skal prestere på én arena, den andre på to. Bjørgen kan altså hvile mange av timene topplederen skal prestere», skriver artikkelforfatteren. Foto: Lise Åserud / ScanpixVis mer

Alltid sunt å trene?

Når jeg forteller slitne folk det kroppene deres har prøvd å fortelle dem en stund - at de er overbelastede, overtrente, på vei mot veggen, slitne, i ubalanse - sier de: «men trening er jo sunt».

Den norske folkesjela har fått innprentet troen på at trening er det sunneste som finnes. Inaktivitet er med på å skape dårlig helse i form av overvekt og diabetes. Men er trening alltid positivt for helsa?

I dag er kunnskapsnivået om helse og egen kropp på nivå med kunnskapen om hvordan man håndterer sine elektroniske gadgets. Informasjonen man baserer sine helsevalg på, er ofte også innhentet gjennom påvirkning av nye trender, servert gjennom media.

Kroppen fungerer energimessig litt som en mobiltelefon. Vi får energi («lader batteriet») gjennom å spise mat og gjennom å hvile. Alt annet, det vil si jobb, trening, lage mat, rydde huset osv., bruker av energireserven («tapper batteriet»). Det er derfor viktig at det er balanse mellom aktivitet og hvile.

Men kroppen skiller seg fra mobiltelefonen når det gjelder batterikapasiteten, og måten den fungerer på. Når mobiltelefonen din er utladet, er den ikke-fungerende til du har matet den med en smule strøm igjen. Kroppen derimot, har oppsparte midler på energikontoen, og bruker denne energien når du kjører kroppen din (ditt operativsystem) for hardt. Mennesket kan altså klare en periode med for mye aktivitet og uten tilstrekkelig hvile - men på lang sikt må man betale for det med nedsatt helse. Å kjøre kroppen for hardt er som å handle på kreditt, smellen kommer før eller siden, slik for eksempel forsker og professor i biologi og nevrologi Robert M. Sapolsky viser i «Why Zebras Don´t Get Ulcers».

Artikkelen fortsetter under annonsen

En toppleder kan klare å prestere både på jobb og hver kveld i Nordmarka. Men det trenger ikke bety at det er sunt. Kroppen har en unik evne til å bytte langvarig helse mot kortsiktig overlevelse. Hva skjer når kroppen har brutt ned energireserven for å kjøre noen ekstra hundre mil på sykkelen?

Tidligere beveget vi oss mer i hverdagen. Nå sitter vi mer stille. Av dem som sitter stille, har vi to grupper som risikerer helsa sin på forskjellige måter: En gruppe er for inaktiv «hele tiden», mens den andre gruppen trener hardt når de ikke sitter. Og de trener for hardt i forhold til den tid de bruker på å bygge opp kroppen gjennom hvile og et godt kosthold. De betaler med et stresset system. Symptomene kan være forkjølelser, skader, svingende humør, manglende energi, smerter i kroppen, med mer. Hard fysisk aktivitet er nedbrytende. Bare med nok hvile kan kroppen bygge seg opp og bli sterkere. Forskjellen på Marit Bjørgen og den spreke arbeideren som vil klare merket på Birken er at den ene bare skal prestere på én arena, den andre på to. Bjørgen kan altså hvile mange av timene topplederen skal prestere.

I dag er overtrening ikke bare et problem i idretten, men i økende grad for stillesittende arbeidere eller studenter med for mange og tøffe treningsøkter per uke. Jeg treffer dem hver dag. Når jeg forteller dem det kroppene deres har prøvd å fortelle dem en stund - at de er overbelastede, overtrente, på vei mot veggen, slitne, i ubalanse - sier de: «men trening er jo sunt».

Og svaret er ja - men bare dersom det er nok energi i systemet! I motsatt fall brytes kroppen ned for å tilgodese energibehovet. Som regel minsker sexlyst. Dernest blir immunsystemet svekket. Symptomene kan dukke opp som perler på en snor, ofte når kroppen er blitt ganske nedkjørt. Det gjelder å balansere sine oppbyggende og nedbrytende aktiviteter. Med dagens press i arbeidsmarkedet, selvbilder som ikke kjenner igjen seg selv i speilet, en matkultur som mer fôrer matgigantene enn menneskekroppen, og ensidige, konkurransefokuserte treningsmetoder, så er det lett å bli overtrent. Eller rettere sagt gjøre for mye, være for lite. For noen er to treninger i uka for mye. Dersom resten av bildet er preget av stress og for lite hvile, kan det være de øktene som tapper batteriet for de siste kreftene. Når signalene ikke registreres bevisst, med en forandring i stress-/aktivitetsnivået, blir veggen siste utvei for kroppen for å få en pause. Men hei, hva er vel langvarig god helse mot et merke i Birken eller en ok strandform?

Følg oss på Twitter

P.S. Dersom du perseptivt akkurat har lest at bevegelse frarådes, kommer her en oppklaring: Bevegelse er «et must». Vi beveger oss for lite i dag. Men for hard trening i forhold til de oppbyggende momentene i livet, skaper et energiunderskudd. Alt krever energi. Bruker du din energi på tredemølla og ikke har nok overskudd, ofres immunsystemet. Ofrer du immunsystemet sier du velkommen til sykdom.

«Å gå er menneskets beste medisin» - sa Hippokrates, som er «faderen til den moderne medisinen». Det er et ganske smart sitat. Å gå aktiverer mange av kroppens naturlige reflekser, men det øker ikke pulsen i stor grad. Det er som å bruke telefonen samtidig som man lader den. Ganske smart.

Innlegget er en lett bearbeidet versjon av en tekst publisert på systemhelse.no

Ole Haslestad, naprapat
Ole Haslestad, naprapat Vis mer