Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Aloha, Johnson!

Elegant og smakfullt.

CD: Visepop har lett for å bli både ensformig og kjedelig. Jack Johnsons arrangementer er heller ikke de mest spennende jeg har hørt, men bare tilsynelatende. For det er noe nesten udefinerbart elegant og stilfullt ved ham som løfter ham ut av anonymiteten – og sakte, men sikkert fanger lytteren. Det han måtte mangle av umiddelbar, musikalsk kreativitet, tar han igjen på den milde og myke stemmen, de gode stemningene og framfor alt fine låter med vettuge tekster. Han har en kombinert kulhet og tilbakelenthet som kan forveksles med slapphet og sikkert også latskap, men som her bare understøtter den upretensiøse, beskjedne, nesten forsiktige stilen som gjennomsyrer de 14 låtene.

Surfer

Johnson har bakgrunn som proff surfer på høyt nivå på Hawaii, der han stammer fra – og der han har spilt inn deler av dette albumet. Han har også tilbrakt mye tid i California. Musikken hans er likevel langt unna surfpopen til Beach Boys. I stedet har Johnson, hele veien siden debuten i 2001, hatt en kledelig less-is-more-tilnærming til låtene som har gjort at storheten i dem først sniker seg inn hos deg etter noen lyttinger. «Sleep Through The Static» er Johnsons fjerde ordinære album, i tillegg til soundtracket til en surfefilm og barneplata «Curious George». Og – det er hans suverent beste. Gir du ham tid, risikerer du å oppdage at de låtene du synes er helt ok ved første lytting, vil vokse og etter hvert framstå som utsøkte i all sin enkelhet.

Albumartist

Johnson er en typisk albumartist som ikke lager et par potensielle hitlåter med stort radiopotensial og sper på med mer tvilsomt fyllstoff. «Sleep Through The Static» har kanskje ingen åpenbare hitlåter, men stillferdige «All At Once» og «Angel» og forsiktige opp-tempo-låter som tittelsporet, «Hope» og platas høydepunkt, «Go On», vil ikke skjemme ut noen radiostasjoners spillelister.

Men først og fremst er dette et imponerende jevnt album med en artist som har funnet en egen formel som ser ut til å fungere bedre og bedre for hvert album.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media