Glede i hver sorg: - Det eneste vi tenkte var at vi ville ha mer av det livet vi levde, sier Sigvart Dagsland. Da kona fikk kreft lærte de seg å sette pris på de små gledene i livet. Foto: Steinar Buholm/Dagbladet
Glede i hver sorg: - Det eneste vi tenkte var at vi ville ha mer av det livet vi levde, sier Sigvart Dagsland. Da kona fikk kreft lærte de seg å sette pris på de små gledene i livet. Foto: Steinar Buholm/DagbladetVis mer

- Alt annet ble uviktig

For to år siden fikk kona Karoline Krüger en alvorlig kreftdiagnose. Det har preget Sigvart Dagslands nye plate.

Sigvart Dagsland (49) slapp i går plata «Villa Nordraak», spilt inn live i en villa på Frogner med flere av landets mest ettertraktede solister. 

Mathias Eick på trompet, Julian Berntzen på fiolin, til og med Sigmund Groven tok med seg munnspillet sitt og ble med.

- Er jeg folkekjær? Plata er Dagslands sekstende soloutgivelse, og musikken hans blir brukt både til begravelse og bryllup.

- Om jeg er folkekjær? Er jeg det, spør han.

- Det er i tilfellet uvant. Jeg tenker alltid at det er de andre som er folkekjære og at jeg er outsider. Men det hadde jo vært hyggelig, sier han.

Dagsland beskriver den siste plata som mer løssluppen en de tidligere utgivelsene. Mer utadvendt, positiv og livsglad. Det er kanskje et paradoks, sier han.

For to år siden opplevde han nemlig marerittet. 

- Alt annet ble uviktig Kona Karoline Krüger, også hun kjent artist, fikk en alvorlig kreftdiagnose.

- Det var helt grusomt. Alt annet ble med ett uviktig. Jeg husker vi hadde kjøpt ny bil, akkurat den dagen Karoline fikk vite det, og du kan vel si at den bilen plutselig ikke ble så veldig viktig lenger, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men på en merkelig måte ble Krügers sykdomsperiode likevel en rik tid for ekteparet.

- Vi lærte at det finnes gleder i en hver sorg. En god venn som kom på besøk, en kopp kaffe sammen til frokost. Ting som kan virke helt ubetydelig, men som faktisk opplevdes som... Ja, det ble veldig sterkt.

Dagsland har alltid tenkt at livet er skjørt. Som å gå på isen uten å vite om det er én eller hundre meter dypt under overflaten. Likevel følte han ingen redsel da det begynte å slå sprekker. Det var noe de «måtte deale med», som han sier.

Fant glede i hverandre - Det eneste vi tenkte var at vi ville ha mer av det livet vi levde. Vi kom selvfølgelig nærmere hverandre, og sammen klarte vi klarte å skape mening og glede ut av det.

Krüger fortalte for første gang åpent om sykdommen i februar, i hennes faste spalte i Bergens tidende. Da hadde hun vært kreftfri i to år.

-Nå som Karoline er frisk igjen føles det så utrolig lenge siden. Men vi er begge veldig glade mennesker nå, og det tror jeg er fordi vi skjønner hva vi har å være glade for. Hvorfor skulle vi være noe annet, liksom?

Opptrer sammen Krüger gjør alltid den første kvalitetssjekken av Dagslands tekster, og i det siste har artistekteparet spilt flere og flere konserter sammen. De to, alene på scenen med et flygel.

- Det er utrolig gøy, altså. For tyve år siden ville det nok vært mer konfliktfylt, men nå legger vi uvesentligheter til side og jobber veldig bra sammen. Den første låta på «Villa Nordraak» har vi faktisk skrevet sammen.

Dagsland setter seg tilbake i stolen med et gutteaktig glis.

- Og jeg må jo si: Det er noe helt eget, det å kunne ligge med en av musikerne i bandet.

Kritisk til kirken - Jeg kunne ikke dy meg, ler han unnskyldende.

Kanskje er han redd for å støte deler av det som blir sett på som hans kjernepublikum. Googler du Dagsland, er det første som kommer opp «kristen rocker».

- Ja, og det er så irriterende. For all del, jeg er jo kristen, men «kristen rocker» signaliserer at jeg har en agenda, og det har jeg overhodet ikke. Det er som at Anne Grete Preus skulle fått merkelappen «human-etisk rocker».

Dagsland forteller at det aller meste han har sagt om kriken i det siste har vært dypt kritisk. Motstand er sunt, både for kirken og ham selv, tror han.

Hjemme får han motstand fra to tenåringsdøtre som synes Nicki Minaj er mye mer stilig en Sigvart Dagsland.

Fått lekelysten tilbake - Familielivet er en oase jeg er oppriktig glad i, og jeg føler meg svært heldig som får lov til å oppleve det. Du kan nok også høre på den nye plata at jeg har fått lekelysten tilbake for fullt, sier han.

Det er i følge Dagsland noe som har kommet gradvis tilbake de siste ti årene.

- Jeg har jo alltid tatt livet veldig på alvor. Det var tre år på 90-tallet jeg gikk til psykolog fordi jeg ikke solgte nok plater, men så tenkte jeg: Sigvart, du kan ikke få livskrise av den grunn. Og så en dag kom jeg meg over det.

- Og nå virkelig elsker jeg det jeg holder på med, i aller høyeste grad. Selv om det vil nok komme en dag da jeg vil gjøre noe annet. Skrive en bok for eksempel. For jeg kan love deg at jeg ikke kommer til å stå med hentesveis og synge coverlåter på et høyfjellshotell når jeg er 65, sier han.