FRAMTIDA: Valget i høst bør handle om hvordan vi ruster oss for framtida, hvordan vi møter strammere tider, hvem som bør bidra mer og hvem som fortjener et løft, skriver Snorre Valen (SV) i dette innlegget. Foto: Audun Braastad / NTB Scanpix
FRAMTIDA: Valget i høst bør handle om hvordan vi ruster oss for framtida, hvordan vi møter strammere tider, hvem som bør bidra mer og hvem som fortjener et løft, skriver Snorre Valen (SV) i dette innlegget. Foto: Audun Braastad / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Forskjells-Norge

Alt annet enn økonomi og forskjeller

I 2016 fikk lønnsmottakerne dårligere råd. Vi hadde reallønnsnedgang i Norge.

Meninger

I 2016 økte forskjellene i Norge, og snart har Norge 100000 barn som lever i vedvarende lavinntektsfamilier. Det er en dyster milepæl for et land som legger sin stolthet i små forskjeller og like muligheter for alle.

I takt med økte forskjeller har også sikkerhetsnettene i landet vårt blitt svakere. Det borgerlige flertallet har kuttet i sykehusenes budsjetter, i fysioterapi, i barnetillegget for uføre forsørgere, kastet tusenvis ut av ordningen for bostøtte og fjernet målet om et universelt utformet Norge innen 2025. «Nye ideer og bedre løsninger» der altså.

I 2016 fikk lønnsmottakerne dårligere råd. Vi hadde reallønnsnedgang i Norge. Folk flest fikk, for første gang siden krigen, mindre å rutte med. Stortingsrepresentantene har i dag likevel tenkt å bevilge seg selv enn lønnsøkning på 21674 kroner.

Pensjonistene fikk også lavere kjøpekraft i fjor. Det har de nå fått tre år på rad. Regjeringspartiene er så flaue over det dårlige trygdeoppgjøret at de nektet å behandle det i Stortinget. «Det er svært travelt i en rekke komiteer», sa Høyres Arve Kambe fra Stortingets talerstol. Og det har han jo rett i – vi skal jo for eksempel stortingsbehandle vår egen lønn, og sette den opp.

Ikke alle har opplevd innstramminger og kutt. Den rikeste promillen i Norge har i snitt fått 264500 kroner hver i skattekutt de siste fire åra. Det er nesten hundre ganger mer enn det den halvparten av oss med minst formue har fått. Menn har i snitt fått 36 prosent mer i skattekutt enn kvinner.

Om slik politikk får virke over tid, forandrer det hva slags samfunn vi er, og hva slags muligheter vi har.

Valget i høst bør handle om nettopp dette: Hvordan vi ruster oss for framtida, hvordan vi møter strammere tider, hvem som bør bidra mer og hvem som fortjener et løft. Men de borgerlige partiene ser ut til å gjøre alt de kan for at norsk politikk skal handle om andre ting, som hvorvidt en feiring av abortloven er usmakelig eller ikke. Hvorvidt heldekkende plagg skal tillates på utdanningsinstitusjoner eller ikke. Og hvorvidt en skal tillate konsum av alkohol under 22 volumprosent i parker.

Spennende saker det, for all del, men uviktige i møte med de økende forskjellene, de smålige kuttene, de svært rause skattekuttene til en (liten) del av befolkningen og det ustabile boligmarkedet, som har presset oss til å ta opp stadig mer gjeld.

Abort og nikab og whatnot. De borgerlige gjør alt de kan for å slippe at valgkampen skal handle om makt, økonomi og forskjeller nå om dagen. Det skal de ikke få lykkes med.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook