Alt blir mitt på samvirkelaget

Det var en gang det lokale samvirkelaget var litt ditt. Men det var før Coop-sjefene tok Petter Nortug ut av skilandslaget.

 HELT NY BUTIKK Det er ikke så lett å kjenne igjen samvirkelaget etter oppkjøpet av Petter Northug. FOTO: NTB / Scanpix.
HELT NY BUTIKK Det er ikke så lett å kjenne igjen samvirkelaget etter oppkjøpet av Petter Northug. FOTO: NTB / Scanpix.Vis mer
Kommentar

SAMME dag som Petter Northug fortalte sitt store publikum at han brøt med Norges Skiforbund for å finne ny motivasjon, trakk Coop tilbake sin nye grillvott fra markedet. Det viste seg at votten ikke tålte høy nok varme. Derfor ble alle Coop-medlemmene som hadde satset 20 kroner på dette produktet, tilbudt å få pengene sine tilbake på nærmeste samvirkelag.

Nå som temperaturen stiger rundt samvirkebevegelsens oppkjøp av Nortug, kan bli verre for ledelsen å gi samme kompensasjon for det tapet en årlig langrennsatsing opp mot 20 millioner påfører medlemmene.

For hvordan erstatter du egentlig tapt identitet?

KANSKJE ved å bli noe helt annet.

Eller som sponsorsjef Vegard Dahl Holm i Coop besvarte den første kritikken mot Northugs overgang fra langrennlandslaget til samvirkelaget:

- Mange har et ensidig syn på Coop som organisasjon og vår egenart, sa sponsorsjefen, og har åpenbart rett.

For når Coops slagord "litt ditt" i organisasjonens nye sportsatsing blir byttet ut med "alt mitt", forteller det om en ganske annerledes bevegelse enn den de 1,2 millioner medlemmene trodde de tilhørte.

MEN MEST forteller det om en Coop-ledelse som ikke har skjønt så mye av norsk toppidrett. For denne privatiseringen av de kommende tre årene av Petter Northugs idrettskarriere, rammer kanskje hverken løperen selv eller Norges Skiforbund.

Petter har lenge med hell vært sin egen herre og selve forbundet står sterkere enn noen gang takket være tidenes beste jentelag og nasjonalsportens enestående popularitet. Slik er dette først og fremst et overraskende angrep på fellesskapstanken i norsk eliteidrett; det vil si at vi i dette langstrakte, spredt befolkete landet er avhengig av å jobbe tettest mulig sammen for å få til det vi ønsker.

Nesten som et samvirke; altså, for å snakke det språket som Coop-sjefene en gang forstod.

forklarer de samme sjefene oss at dette gamle maset om samvirke i virkeligheten slett ikke fungerer optimalt:

- Valget om å stå utenfor fellesskapet kom av Petters ønske om å heve seg ytterligere to, tre prosent i skisporet, sa toppdirektør Svein Fanebust da avtalen ble signert.

Det gjenstår å sjekke den rent skifaglige verdien av dette utsagnet. Mye pent kan sikkert sies om både Fanebust og Coop Norge, men som foredler av norske skiløpere på jakt etter olympisk gull har denne organisasjonen ingen lang historie.

Derimot burde disse sjefene vite det meste om fordelene ved å jobbe sammen. Altså den typen fellesskap som selveste Coop-sjefen mener Northug bør forlate for å bli de nødvendige prosentene bedre til vinterens Sotsji-OL.

IRONISK  nok skjer denne privatiseringen av Norges beste herreløper samtidig som idrettsbevegelsen selv slutter tettere opp om en felles organisert elitesatsing.

Denne helgen er lederne for alle særidrettene og kretsene samlet i Sandefjord for å behandle  evalueringen av norsk toppidrett som nylig ble lagt fram. Den grundige evalueringsrapporten anbefalte nettopp en styrking av Olympiatoppens rolle som en tydelig samordner av all eliteidrett.

Den anbefalingen kommer til å få bred støtte. Etter noen år der enkelte idrettsmiljøer har vært opptatt av selvstendighet, framstår idrettsbevegelsen nå mer samlet igjen. Det vonde dopingåret 2012 hjalp i hvert fall fram forståelsen av at norsk eliteidrett på alle måter er tjent med å stå nær Olympiatoppen; altså den type organisering som de siste tiårene har gitt sammenhengende internasjonal suksess.

DENNE suksessen er en god grunn for at utenlandske idrettsledere ofte har vært på besøk for å sjekke fordelene ved denne såkalte "norske idrettsmodellen". De fleste medaljene våre har vært ganske greie å forklare gjestene:

•• Norge gjør det best i de idrettene som er basert på tradisjonelle hverdagslige aktiviteter landet rundt, og der alle ungene får leke ganske fritt i den lokale sportsklubben sin.

Sånn er det en tett sammenheng mellom det vanlige klubblivet og de ganske uvanlige sportsprestasjonene til en nasjon med fem millioner innbyggere.

Norge rundt er det ca. 8 000 slike idrettsklubber; det vil si en del flere enn de omtrent 1000 ulike samvirkelagene. Men likheten burde være til å skjønne. Som den forbrukereide butikkvirksomheten, har toppidretten med hell framstått som "litt ditt".

Før Coop-ledelsen altså valgte å betale Petter Northug rikelig for å stå utenfor det norske idrettsfellesskapet.

 

 

      

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.