Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT: Barnevern

Alt er ikke galt med barnevernet

I mange av sakene lider barn så altfor lenge under grusomme forhold preget av vold, overgrep og manglende foreldreevner.

RETORIKK: De trenger trygging, ikke retorikk-krig, skriver Tove Gundersen. Foto: Shutterstock / NTB scanpix
RETORIKK: De trenger trygging, ikke retorikk-krig, skriver Tove Gundersen. Foto: Shutterstock / NTB scanpix Vis mer
Meninger

«Debatten» forrige torsdag omhandlet barnevernet og hvorfor rundt 30 saker i EMD i Strasbourg nå dreier seg om norske barnevernssaker. Kraftsalver om manglende kompetanse, dårlig struktur og saksbehandling kom trillende på et forutsigbar snor, og få løsningsforslag vokste fram fra meningsbrytningen.

Norge vil høyst sannsynlig bli dømt for brudd på menneskerettighetene i noen av disse sakene. Det foreligger allerede ferske dommer mot Norge i EMD. En del omhandler samværsmengde med biologiske foreldre og en høy andel omhandler adopsjonssaker.

Men EMD har ikke satt hele barnevernet under lupen slik man får inntrykk av etter å ha sett «Debatten».

Når menneskerettigheter krenkes er det svært alvorlig for Norge, men det betyr jo ikke at svanesangen om barnevernets krisepregede elendighet bør få sette narrativet for hele barnevernets praksis. En slik unyansert og polarisert debatt om barnevernet vil mest sannsynlig ramme barna som trenger det mest. For vi må alltid huske på at de barnevernet er til for ikke har en stemme i denne debatten.

I mange av sakene lider barn så altfor lenge under grusomme forhold preget av vold, overgrep og manglende foreldreevner. Mange av sakene har basis i psykiske lidelser og rus, og dette er en realitet vi må ta innover oss.

Når foreldre med psykiske lidelser ikke får hjelp vil det gå ut over barna. Og vi ser at av barn som bor på institusjon har 3 av 4 minst én psykisk lidelse. Noen av disse barna har opplevd ting så grusomme at fantasien ikke strekker til og mange sliter psykisk uten å nødvendigvis ha en lidelse. De trenger trygging, ikke retorikk-krig.

Barnevernet er ikke en oppsøkende tjeneste. Noen må melde bekymring for at undersøkelser skal iverksettes. Det er opp til oss alle å si fra hvis vi mistenker at barn ikke har det bra. Og hvem vil vel melde bekymring hvis de mistenker at barnevernet bare vil forverre situasjonen? Svaret er at de fleste nok vil vegre seg for å utløse en tsunami av ekstra problemer for andre mennesker. Da vil mange barn som trenger det rett og slett ikke få hjelp i tide.

I fjor ble det levert 57.000 bekymringsmeldinger, og det ble vedtatt omsorgsovertakelser for 860 barn. Totalt mottok rundt 55.000 barn hjelp fra barnevernet, og de fleste barna fikk denne hjelpen hjemme.

Spørsmålet er hva dagens debattklima på barnevernsfeltet vil utløse av respons fra de av oss som tidligere har hatt automatikk i å si fra når noe virker galt? Jeg lurer også på hva den får barn som i dag føler seg ivaretatt av barnevernet til å føle og hva de vil bekymre seg for i sitt forhold til mennesker som har sagt at de skal hjelpe dem?

Dette er barn som er bærere av nok bekymringer fra før og som ikke trenger å få tilført mer sårbarhet av voksne maktutøvere og meningsbærere med definisjonsmakt.

Barnevernsdebatten bærer preg av at det er viktigere å ha rett enn å finne gode kortsiktige og langsiktige løsninger. Ja, det er en selvfølge at mennesker i Norge skal få sin rettssikkerhet ivaretatt. Og ja, det kan hende barnevernet har gjort feil og at lover må endres. Men nei, alt er ikke galt med barnevernet.

Det er et ufravikelig faktum at mange barn trenger hjelp på grunn av oppvekstbetingelser som ikke holder mål, og det er også et faktum at det er vår plikt å hjelpe dem. Spørsmålet mange barn stiller når barnevernet endelig kommer på banen for å hjelpe dem er ikke hvorfor de kommer. De spør hvorfor de ikke kom før.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media