Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Alt fett har et navn

Enkelte forskere synes å være mest opptatt av å problematisere overvekt som fenomen. Jeg skulle gjerne sett at flere var opptatt av å løse overvekt som et problem.

KONTROVERSIELL: Jeg blir stadig overrasket over aggresjonen mot mine utspill og mitt engasjement fra deler av det akademiske miljøet, skriver treningsguru Kari Jaquesson.
 
 Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB Scanpix
KONTROVERSIELL: Jeg blir stadig overrasket over aggresjonen mot mine utspill og mitt engasjement fra deler av det akademiske miljøet, skriver treningsguru Kari Jaquesson. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB Scanpix Vis mer

Karen Synne Groven fra Universitetet i Oslo og Gunn Engelsrud fra Norges idrettshøyskole gikk i forrige uke ut i Dagbladet og mente at undertegnede burde holde seg borte fra fedmedebatten. Det vises til blogginnlegget mitt rettet til Jørgen Foss, publisert 24.september. Både framtoning og meninger får forskerne til å hoppe i stolen.

«Det er på tide med nye forståelser i den offentlige mediedebatten knyttet til overvekt og fedme - forståelser som er mer i tråd med moderne vitenskap om mennesket», skriver artikkelforfatterne, og avviser at det som skjer i hodet kan få kroppslige konsekvenser. Men der stopper også innlegget!

Jeg kan forstå at enkelte reagerer når jeg blir personlig. Jeg kjenner Jørgen gjennom tidligere møter og debatter. Han har brukt seg selv som eksempel i lignende diskusjoner, også som privatperson. Jeg trodde derfor jeg kunne være personlig. Konsekvensen er at debatten har sporet av. Det tar jeg ansvaret for.

Men jeg kan ikke ta ansvar for andres holdninger, handlinger eller utsagn. Å påstå at mitt engasjement i fedmedebatten er med på å legitimere mobbing mot overvektige, slik blant annet Britt N. Obrenovic gjør i en kronikk i Dagbladet tidligere denne måneden, er å drive enkel, men ufin retorikk. Jeg mener det er trist at vi trenger en egen forening som må bruke tid på å «arbeide mot diskriminering av sykelig overvektige i samfunnet». Man verken er eller blir mindre verdt som overvektig.

Men situasjonen er fortsatt denne: Det norske fettet har kommet ut av kontroll. Én million nordmenn er overvektige, og stadig flere tar steget over i fedmen, de aller høyeste vektklassene. Dette får store konsekvenser, for den enkeltes livskvalitet og for samfunnet.

Vi må tørre å ta debatten om hva dette skyldes, og ikke minst hvordan vi kan snu trenden - og hva som fører til problemet - også med de som kjenner det på kroppen. Vi må kunne åpne for de tydelige tilbakemeldingene, uten at det gir noen rett til å trakassere verken overvektige eller andre. For enkelte er dette en kamp for å overleve.

Jeg blir stadig overrasket over aggresjonen som finnes i deler av det akademiske miljøet, mot mine utspill og mot engasjementet jeg viser overfor mennesker jeg jobber med daglig. Jeg snakker ofte med store bokstaver, fordi jeg synes dette er så viktig. Da kan nok formen provosere enkelte. Likevel håper jeg at formen ikke overskygger innholdet. For det er lett å peke på kompleksiteten ved fedmeproblematikken. Den er åpenlys. Det som ikke er lett, og som det akademiske miljøet i liten grad bidrar til, er å peke på løsninger som kan være med på å bekjempe problemet. Det skulle jeg gjerne sett mer av.

Jeg besitter ikke den faglige kompetansen Groven og Engelsrud kan tilføre gjennom akademisk forskning. Det er en kompetanse jeg respekterer høyt, og gjerne skulle sett at det ble investert mer i. Det jeg derimot kan tilføre, er 30 års erfaring gjennom praktisk arbeid med og for overvektige.

Følg oss på Twitter

Noen trives godt med sine ekstra kose-kilo, og lever aktive, sunne liv med god fysisk og psykisk helse. Men stadig flere har fullstendig mistet kontrollen over sitt matinntak og befinner seg i det de opplever som en håpløs situasjon. De trenger hjelp, og mange kommer til meg og etterlyser klar og direkte tale! Enkelte har aldri blitt stilt spørsmålet; hvorfor overspiser du egentlig? Én ting har jeg lært gjennom arbeidet med overvektige: Alt fett har et navn. Noen ganger kan den hete traumer. Andre ganger mobbing. Ofte heter fettet ensomhet, kjedsomhet, resignasjon. Det er først når den enkelte klarer å sette navn på fettet, at jobben for bedre livskvalitet kan starte. Og det er denne jobben jeg så gjerne ønsker at flere skal få muligheten til å ta fatt på.

Det forskerne finner ut av i sitt arbeid er det jeg og tusenvis av andre helsearbeidere både i offentlig og privat sektor setter ut i praksis. Om forskere gjør funn som kan hjelpe oss til å gjøre en enda bedre jobb, må dette gjøres tilgjengelig og anvendelig for oss som har som jobb å motivere for endring. Vi spiller på samme lag, og er faktisk helt avhengige av hverandre

Til de som sliter vil jeg si: Du har uante krefter. Du kan klare å få en bedre livskvalitet. Om ingen andre spør deg, spør deg selv: Hvorfor overspiser jeg? Ta et steg av gangen. Selv små skritt kan bidra til økt livskvalitet.

Kari Jaquesson.
Kari Jaquesson. Vis mer