Alt for damene

Det var i det året vi feiret hundreårsdagen for kvinners stemmerett, og kvinner benyttet anledningen til å snakke om magen sin og annet tull.

NESTE GENERASJON: Som mor til to jenter hender det jeg lurer på om den neste generasjonen kvinner kommer til å oppleve et like stort gap mellom seg og sine mødre som det vi som dro ut for å studere gjorde, skriver Cathrine Sandnes i lørdagskommentaren. Illustrasjon: Flu Hartberg
NESTE GENERASJON: Som mor til to jenter hender det jeg lurer på om den neste generasjonen kvinner kommer til å oppleve et like stort gap mellom seg og sine mødre som det vi som dro ut for å studere gjorde, skriver Cathrine Sandnes i lørdagskommentaren. Illustrasjon: Flu Hartberg Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Jeg er født i 1972. Moren min er født i 1942. Det er nøyaktig tretti år mellom oss, altså en generasjon. Hver gang jeg husker å tenke på det, priser jeg meg lykkelig over å være født ved inngangen til likestillingens tiår og ikke - som min mors generasjon - på halen av husmoridealets storhetstid. Der jeg vokste opp, litt utenfor byen, var det flust av hjemmeværende kvinner som satte sin ære i å presentere et velholdt hjem, servere middagen punktlig og ordne sine døtres hår i sirlige fletter med matchende sløyfebånd. I klassen min var det ingen skilsmissebarn, men to nøkkelbarn - et signal om at de hadde mødre som jobbet fulltid. I flere år trodde jeg det betydde at de nesten var fattige. At mødrene jobbet for «å få endene til å møtes» og følgelig fortjente all den sympati de kunne få.

I 1972 mente sju av ti norske kvinner at småbarnsmødre ikke burde ha arbeid utenfor hjemmet. Det fantes tilbud om barnehage for 5 prosent av barna under 7 år. Ifølge Likestillingsrådet, som ble opprettet dette året, ønsket 2/3 av hjemmearbeidende kvinner å ha arbeid utenfor hjemmet. Over 600 000 kvinner hadde bare 7 års skolegang, og kvinner utgjorde over 80 prosent av arbeidstakerne i lavtlønnsyrker. Mønsterplanen fra 1957 understreket at det var husmoren som hadde ansvar for hjemmet, noe som skulle gjenspeiles i skolens vektlegging av mer matematikk og naturfag for gutter, mens jentene skulle få spesialundervisning i husstell. Innen jeg rakk å begynne på skolen var imidlertid mønsterplanen av 1974 innført. Den understreket, og her var den utvilsomt i forkant av det som var en alminnelig oppfatning av kjønnsroller der jeg bodde, gutters og jenters felles ansvar for oppgavene i hjemmet. Altså skulle både gutter og jenter ha lik opplæring i heimkunnskap, sløyd og håndarbeid. For ikke å snakke om i realfagene. Læreren min var ei dame med snekkerbukser. Utover 80-tallet kunne jeg spørre henne om de tingene jeg ikke fikk svar på hjemme, ting jeg hadde snappet opp gjennom bruddstykker av radioprogrammer og voksensamtaler rundt omkring. «Kvinneregjering» for eksempel. «Sabra og Shatilla». Eller «utbygging av vassdrag». Jeg var veldig liten da jeg begynte å bli et barn av min tid i stedet for av min hjemmeværende mor.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.