Alt for Norge?

Norges Fotballforbund har mye av skylda for at stemningen er laber på Ullevaal.

DET SOM SKJEDDE på Ullevaal da Norge møtte Skottland i VM-kvalifiseringen kan ikke sies å være annet enn flaut, og da snakker jeg ikke om det som skjedde på banen, men om det som skjedde på tribunen. Vi hørte det allerede under nasjonalsangene. Hvem var det som hadde hjemmebane igjen? Skottene dominerte fullstendig. Jeg skjønner at det norske spillet ikke akkurat inspirerte til fest og stor ståhei, men her var det virkelig snakk om skotsk dominans fra første minutt. Var det egentlig annet å forvente? NFF har etter min mening selv mye av ansvaret for at stemningen på Ullevaal ikke er særlig mye bedre når Norge spiller for fullsatte tribuner enn når Lyn spiller foran menigheten fra vestkanten. Se nærmere på dagens moderne fotballstadioner, og du vil oppdaget at de ser ut som små fornøyelsesparker med butikker og restauranter og gudene vet hva, nær sagt over alt. Men hvor ble det av fotballen oppi alt dette? Det er da den folk kommer for å se, er det ikke?

FOTBALLEN HAR i løpet av de siste 10-15 årene tatt et stort steg bort fra sitt gamle publikum, og langt på vei lagt alt til rette for sine nye målgrupper. At kvinner og barn i dag kanskje føler seg mer hjemme på fotballkamp enn på 80-tallet er vel og bra, og det skal selvsagt være plass til alle typer publikummere, men det betyr også at vi ikke må glemme de gamle tradisjonelle fotballsupporterne, de som ikke bare kommer på kamp for å bli underholdt, men som kommer for å ta del i underholdningen. I dag blir det lagt altfor stor vekt på sponsorer og andre som ikke har en genuin interesse for fotballen. VIP- og sponsorbillettene er blitt altfor mange, og det blir for mye champagne, kanapeer og sigarrøyk på tribunene. Rekesmørbrødbrigaden, som Roy Keane beskylder for å ha ødelagt stemningen på Old Trafford, har også inntatt Norge. I dag tenkes det nemlig først og fremst økonomi, og da er ikke den tradisjonelle supporteren den mest attraktive. I stedet ønsker en å tiltrekke seg folk som i større grad enn tradisjonelle supportere gjør bruk av alle de fasilitetene og tilbudene som finnes på dagens stadioner, eller som på annet vis legger igjen mye penger.Talsmann for Norsk Supporterallianse, Richard Jansen, påpeker i Dagbladet (09.09.05) helt riktig at veldig mange av dagens publikummere kommer for å oppleve stemning i stedet for å lage den selv. Dette er dessverre et trekk ved dagens fotball som også strekker seg langt utenfor Norges grenser. Mens tradisjonelle fotballsupportere vil være en del av underholdningen gjennom sang og festivitas, slik en blant annet opplevde hos de skotske supporterne, The Tartan Army, er det i dag slik at en stadig økende andel av fotballpublikumet sitter rolig for å la seg underholde. Med det nye publikummet et det også blitt et helt annet krav til underholdning, av og til kan det faktisk virke som om rammen rundt kampene er viktigere enn det som faktisk betyr noe, nemlig fotballen.

DEN UTSTRAKTE BRUKEN av musikk, før kampen, i pausen, ja enkelte steder til og med midt under kampen, er et forsøk på slik underholdning. Og selv om bruken av musikk før kampen kan være et egnet middel til å få opp stemningen, vel å merke om man bruker en egnet type musikk, kan det også bidra til en passivisering av publikum. Dersom man forer publikum med underholdning hele tiden, vil de etter hvert bli så mette at behovet for å ta del i underholdningen selv, svinner hen. Man kan rett og slett kvele stemningen med å pøse på med for mye underholdning.At stemningen er stor under landskampene er egentlig i alles interesse. Ikke bare vil de tradisjonelle supporterne igjen komme til sin rett, men også Åge Hareides gutter vil dra stor nytte av dette. Det er liten tvil om at stor trøkk og god stemning på tribunene kan være avgjørende også sportslig sett. Dessuten er jeg overbevist om at de tilskuerne som ønsker å la seg underholde heller vil ha god stemning enn den «underholdningen» man blir servert i dag. NFF har imidlertid en stor jobb fremfor seg dersom de ønsker engasjerte og aktive supportere som bidrar til å skape slik stemning på Ullevaal.

I TILLEGG TIL å legge forholdene bedre til rette på stadion, blant annet med å kutte kraftig ned på sponsorbilletter, gjerne til fordel for billigere billetter til aktive supportere, så burde en i større grad også forsøke å bringe landslaget ut til folket. Det er mange engasjerte fotballelskere i dette land som på mange måter forbinder landslaget med Oslo. Det har vært gjort enkelte spede forsøk på å spille landskamper utenfor Oslo, men dette burde i mine øyne vært gjort langt oftere, og da snakker jeg ikke bare om «nitriste» privatkamper, men også kvalifiseringskamper. Hvorfor ikke lære av andre land i Europa? Det er nemlig flere av de største fotballnasjonene i Europa som flytter landskampene sine rundt til andre steder enn hovedstaden, blant annet fordi de ønsker å skape større trøkk og mer stemning rundt kampene. En trenger ikke se lenger enn til Italias kamp mot Norge i juni 2004, som ble spilt i Palermo, eller kvalifiseringskampen mot Spania høsten 2003, som ble spilt i Valencia, for å finne eksempler på dette. I tillegg til at en da bringer landslaget ut til en større del av landets befolkning, så tror jeg også en vil oppdage at det finnes steder i Norge med langt større fotballkultur enn hovedstaden. Om vi ser bort fra medlemmene i Norges beste supporterklubb, Klanen, hvor mange av Oslo-borgerne er det egentlig da som regelmessig går og ser fotball? Den byen i Norge med det mest unorske og kanskje mest engasjerte publikummet er uten tvil Bergen. Der i byen er det ikke bare de mest ihuga supporterne som brenner for Brann. Du skal lete lenge for å finne en bergenser som ikke engasjerer seg i Branns ve og vel. Og finner du en, så er det absolutt grunn til å spørre seg om han virkelig er en bergenser. Et liknende engasjement tror jeg vi også kunne fått for landslaget om flere kamper hadde blitt lagt til Bergen. Så hvorfor ikke flytte Norge-Moldova til byen mellom de syv fjell? I Bergen har vi jo til og med slått skottene.