Alt for Palestina

Lettlest om Midtøsten- konflikten og solidaritets- arbeideren Venke Aarethun.

BOK: Da Samlaget for noen dager siden lanserte NRK-reporter Gunnar Hybertsens bok om den norske solidaritetsarbeideren Venke Aarethun, glimret journalistene med sitt fravær. Kanskje hadde verken forfatteren eller hovedpersonen nok kjendisstatus til å vekke interesse.

Ikke «balansert»

Men boka «Vitne» er verdt å lese, både for dem som er interessert i Midtøsten-konflikten og for dem som ønsker å sette seg mer inn i den. Men la det være sagt med en gang; dette er ikke en balansert bok. Venke Aarethun er Palestina-sympatisør på sin hals og oppfattes ganske sikkert som antisemitt av de mest ihuga Israel-vennene her hjemme. Det er hun imidlertid ikke. Israel-venner oppfordres herved til å lese boka, for selv om den er ensidig betyr ikke det at den er usann. Venke Aarethun har vært sykepleier, koordinator, aktivist og organisatorisk leder. Hun er blitt forsøkt kidnappet, hun er blitt bombet og beskutt, hun har levd under nådeløs beleiring.

Smuglet penger

Hun har sett mer elendighet og djevelskap enn de fleste nordmenn. Hun har smuglet penger fra Egypt til Gaza, og hun har sørget for at både Lærdal og Trondheim har fått vennskapsbyer på Vestbredden. Og hun har hatt et nært forhold til avdøde president Yassir Arafat.Boka er personlig og viser at det å være solidaritetsarbeider har sin pris. Det tøffe livet har mange ganger tatt på, både fysisk og psykisk. Marerittene har vært mange. En ting er alle de forferdelige opplevelsene hun har vært igjennom, en annen ting er trusler fra ekstreme Israel-sympatisører. Hun er blitt kalt «araberfitte» og har vært beskyldt for å samarbeide med «terrorister». Da Arafat døde i 2004, fikk hun følgende SMS: «Svinet er død. Måtte du følgje etter!» Boka forteller om israelske overgrep mot palestinerne, men også om krig og konflikter mellom palestinere internt og mellom palestinere og libanesere. Dette er en relativt glemt del av Midtøsten-konflikten, men som Venke Aarethun også har stått midt oppi. «Vitne» er lettlest, men med litt for korte og stakkato setninger etter denne anmelders smak. Men her er det ikke språket som er det viktigste.