Distriktene bygges ned: Regjeringens politikk fører til utarming og nedbygging av distriktene, skriver Halvor Lurås. Foto: Willy Haraldsen / NTB scanpix
Distriktene bygges ned: Regjeringens politikk fører til utarming og nedbygging av distriktene, skriver Halvor Lurås. Foto: Willy Haraldsen / NTB scanpixVis mer

Alt går i retning av å legge ned distriktene, som i Sverige

Hvordan er det mulig for oss i distriktene å stemme på sentraliseringskåte poltikere?

Meninger


Det har i mange år forundret meg at sentrale partiledere får så stor medieplass i de lokale kommune- og fylkestingsvalgene.

Nå har jeg kommet på andre tanker. For den sentraliseringsiveren som driver regjeringen, med Høyre og Frp i spissen, støttet av Venstre, KrF og til en viss grad av AP, har så stor innvirkning på lokalmiljøene at det langt overstiger de relativt små sakene vi har på kommunekartene rundt om i landet. I alle fall påvirker det lokalpolitikernes handlefrihet i veldig stor grad, ikke minst ved større utgifter, mindre inntekter og mer byråkrati.

Jeg er ingen motstander av sentrale strøk - jeg har bodd 35 år i Drammen og trivdes med det. Men det som mangler i debattene er den langsiktige samfunnsmessige virkningen av denne sentraliseringspolitikken både for distriktene og sentrale strøk. 

Det kan nevnes sammenslåing av kommuner (såkalt demokratireform), nedlegging av distriktssykehus (såkalt pasientsikkerhetsreform), sentralisering av politietaten (såkalt nærpolitireform) med mer, alt for å få et «robust system», som regjeringen og dens støttespillere kaller det. Regjeringen misbruker det gode ordet robust. Politikken fører i stedet til utarming og nedbygging av distriktene, overoppheting og press i sentrale strøk, og svekket sikkerhet for oss alle som enkeltindivider. Slagordet «By og land, hand i hand» burde få fornyet aktualitet som motvekt mot sentraliseringen. Vi har jo en felles sak og er avhengige av hverandre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den samfunnsmessige helhetsvirkningen av sentraliseringen vil være så katastrofal på sikt, at det totalt endrer samfunnstrukturen og vil gjøre oss samlet mindre rustet til å møte fremtidens utfordringer. Det er ikke lurt å skjære av den grenen en sitter på.

Sentraliseringen fører blant annet til press på boligbygging, trafikkork, miljøproblemer og økt kriminalitet i sentrale strøk.

Samtidig fører den til nedgang i befolkningen i distriktene, til gjengroing av kulturlandskap, mindre sjølvforsyning av landbruksprodukter og mer avhengighet av import fra land som trenger sin mat selv. Og den fører til at vegene i distriktene nedprioriteres; etterslepet på fylkeskommunale veger bare i Telemark er på tre milliarder kroner.

Jeg vil også nevne TISA- og TTIP-frihandelsforhandlingene som pågår internasjonalt, som statsråd Jan Tore Sanner går sterkt inn for. Og videre BIT-avtalene (Bilateral Investment Treaty), som inngås mellom to land og har til hensikt å beskytte investeringer gjort av private aktører, som regjeringen la fram før ferien. Her foreslår regjeringen å gi multinasjonale investorer muligheten til å kreve erstatning av Norge dersom en lovendring påvirker investorens muligheter til å tjene penger her i landet.

Jeg spør meg da: Hvordan er det mulig for folk ute i distriktene å stemme på disse sentraliseringskåte partiene? Alt dette går i retning av å legge ned distriktene, slik det har skjedd i Sverige. 

Hvor er det naturressursene finnes og store verdier skapes? Det er for det meste i distriktene.