Alt har sin tid

ALT HAR SIN TID

, sier Predikeren. Det gjelder også debatten etter min kronikk i Dagbladet 25. juli: Kristelig Folkeparti - apokalypse nå? Jeg vil avslutte med tre presiseringer:

1. Henrik Syse ( 1/8 og 16/8) og Hans Olav Tungesvik (14/8) hisser seg opp over at jeg som professor kan skrive rå, politisk polemikk. Men gode Syse og Tungesvik: Professorer har ikke bare kalde hjerner. De har varme hjerter og binyrer som pumper adrenalin også. Jeg tror den politiske debatten tjener på at alle borgere deltar med sin stemme, med sitt temperament ubundet av profesjonsdressur. Når jeg er på den vitenskapelige arenaen, legger jeg vekt på akademisk form og saklig pro et contra tenkning. Men ute i jungelen rår andre lover og lyder. Også professorer må få være med i det ville kor. «Er det mogleg for nokon som smykker seg med professortittel å skrive eit så usakleg og ukorrekt innlegg?»- spør Tungesvik. Jada, med ond glede er det mulig, Tungesvik, men så er jeg enig med deg: Man bør ikke «smykke» seg med professortittel når man deltar, som engasjert borger, i den politiske debatten. Det gjør jeg heller ikke. Jeg undertegner alltid mine innlegg med nakne Per Fugelli, punktum. At mediene ofte kobler på tittel, kan ikke jeg gjøre noe med.

2. Flere av debattinnleggene etterlater et inntrykk av at jeg er mot religioner generelt og kristendommen spesielt. Det er feil. Som lege har jeg sett på nært hold hvor viktig Gud, tro og håp er i mange menneskers liv. Som sosialmedisiner erkjenner jeg også hvor vesentlige religionene er for samfunnets moralske verdiskaping. Derfor er jeg er for et mangfoldig og vitalt religiøst liv i Norge.

3. Men jeg er mot at religionene, det være seg kristendommen eller islam, skal dominere politikken og infiltrere samfunnets institusjoner. La Bibelen og Koranen få gi retning til enkeltmenneskers liv og menigheters virksomhet. Men la oss hindre at religionene får politisk makt til å forme samfunnet og skape mennesket i sin Guds bilde. I Norge i dag er det Kristelig Folkeparti som representer denne faren. Nå drifter partiet mot død, men man kan bli født på ny i de kretser. Derfor slutter jeg med å gjenta min advarsel:

KRISTELIG FOLKEPARTI

er et farlig parti som truer samfunnets mangfold og menneskets frihet. Partiet bygger på Den hellige skrift og er overbevist om at her finnes kun én sann Gud. Partiet søker politisk makt for å ensrette og formynde i pakt med denne religiøse frelsen. Et aktuelt eksempel er Kr.F.s «vellykkete» kamp for de kristne friskolene. I skolen til Guds menighet i Lofoten, i Guds lams skole i Oslo, i Levende Ords skole i Bergen, i Skjærgårdskirkens skole på Sørlandet legges 6-7 åringer inn i «lukket avdeling», preget av denne kristne «mønsterplan»:

Her er vi alle av samme sort og tro

Vi er de utvalgte

Der ute er «de andre»,- mange av dem vantro, farlige, fortapte

Du skal være lydig mot Læren og læreren

Religiøs henrykkelse og tungetale framelskes helt ned til 2. klasse (Skjærgårdskirken).

Dette er de mentale elementer Knutbyer blir til av. Dette er Kristelig Folkepartis stolthet når det skal bevise gjennomslag i Regjeringen.

KRISTELIG FOLKEPARTIS

mentalitetshistorie skremmer. Det er en stygg fortelling om kvinneundertrykking, livsstilsformynderi og homofobi. Vi får håpe vi er inne i siste kapitel nå. «Alt har sin tid, og en tid er der satt for hvert foretagende (også Kristelig Folkeparti) under himmelen», heter det i Predikerens bok, 3. kapitel, 1. vers. Enfold har sin tid, mangfold har sin tid.

Bli som oss imperativet har sin tid, jeg eier meg selv kravet har sin tid. Dømmesyke har sin tid, toleranse har sin tid. Kristelig Folkeparti har hatt sin tid. Den er over nå. Gudskjelov.