Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Alt jeg ber om er å være likeverdig

Kan ikke norsk kultur være både hijab og miniskjørt, jul og ramadan, summen av all kultur som Norge har å by på?

Ønsker fred og sameksistens: «Jeg har ikke noe imot å være i minoritet. Alt jeg ber om er å være likeverdig, så jeg og kan være norsk i eget land», skriver Marlene Annabella Martin.
Foto: Geir Bølstad/Dagbladet
Ønsker fred og sameksistens: «Jeg har ikke noe imot å være i minoritet. Alt jeg ber om er å være likeverdig, så jeg og kan være norsk i eget land», skriver Marlene Annabella Martin. Foto: Geir Bølstad/Dagbladet Vis mer
Debattinnlegg

Før trodde jeg at jeg var norsk. Jeg er født og oppvokst i Norge, med norske foreldre og besteforeldre. Jeg har norsk pass, norsk som morsmål, og tenker på Norge som hjemme. Hvorfor skulle ikke jeg være norsk? Jevnlig leser jeg innlegg i sosiale media, debattfora og aviser, som gir meg kniver i hjertet, vondt i magen og klump i halsen. Innlegg som forteller meg at jeg ikke er norsk, og aldri vil bli det. Som ekskluderer meg fra fellesskapet og gir meg følelsen av å ikke være velkommen i landet. Det er lite som sårer mer enn påstanden om at "vi norske er slik, og her gjør vi sånn", når du ikke passer inn i definisjonen. Og jeg som trodde jeg var norsk kan bare forestille meg hvordan andre med færre betingelser til stede opplever å møte de samme holdningene.

Likhetstegnet mellom «det kristne» og «det norske» skaper den største sårheten av alle.

Når det ytres behov for å beskytte «den kristne norske kulturen" mot «trusler og påvirkning», føler jeg meg mindreverdig, ubetydelig og dømt uten rettssak. Jeg vil verken kirken eller nisselua til livs, jeg vil bare ikke få den tredd over hodet. Og på samme måte vil jeg ikke presse på noen å følge min tradisjon og tro.

Jeg ønsker ingenting mer enn å sameksistere i fred og harmoni, og å bli akseptert som en del av det norske samfunnet. For nordmenn er ikke et unisont folk med én religion, én kultur og én rett og galt. Vi er en multikulturell nasjon i stadig endring. Det kristne vil ikke bli borte selv om vi gjør plass til mer. De fleste vil enes om at norsk natur er både fjord og fjell, vidde og skog, summen av all natur som Norge har å by på. Og hvem vil vel nekte for at taco og curry beriker norsk kost snarere enn å være en trussel mot kjøttkake og potet? Hvorfor kan vi ikke følge den samme logikken når det kommer til religion og kultur?

Kan ikke norsk kultur være både hijab og miniskjørt, jul og ramadan, summen av all kultur som Norge har å by på? Kan ikke alle leve sammen, side om side, berike hverandre, velge det som passer dem best og akseptere hverandres forskjeller? Jeg har ikke noe imot å være i minoritet. Alt jeg ber om er å være likeverdig, så jeg og kan være norsk i eget land.