Alt mellom himmel og jord

Oversikten trumfer innsikten i årets biennaleutstilling, hvor samtidskunst og antropologisk kuriosa opptrer side ved side.

UTSTILLINGENS EMBLEM: Marino Auritis Palazzo Enciclopedico, et imaginært museum som han tenkte skulle romme «all verdens kunnskap» og menneskehetens største oppfinnelser. Foto: Collection American Folk Art Museum.
UTSTILLINGENS EMBLEM: Marino Auritis Palazzo Enciclopedico, et imaginært museum som han tenkte skulle romme «all verdens kunnskap» og menneskehetens største oppfinnelser. Foto: Collection American Folk Art Museum.Vis mer
Kommentar

Veneziabiennalen åpner i dag for 55. gang, og igjen strømmer kunstinteresserte fra hele verden til denne magiske og parfymerte byen. Biennalen vokser fra år til år, og i 2013 deltar 150 kunstnere fra 37 land. Hele 88 nasjonale paviljonger og utstillinger er strødd utover kanalbyen, med konsentrasjon i parken Giardini. Kurator for hovedutstillingen i dette enorme kunstarrangementet er italienske Massimiliano Gioni, som med sine 39 år er den yngste i denne posisjonen på 110 år.

Nok tall for nå, men Gionis bidrag handler delvis om en systematisert opptelling av fenomener i verden. Hovedutstillingen, som finner sted i den sentrale paviljongen i Giardini og på det gamle marineanlegget Arsenale, har fått tittelen Il Palazzo Enciclopedico (Det encyklopediske palasset). Dermed er tonen slått an til en utstilling som favner bredt, slik det som oftest er med disse megautstillingene. Det encyklopediske idealet som rommer all viten og alle forekomster, utgjør i denne sammenhengen en rimelig skuddsikker tematikk, som ikke forsøker å spisse til noen teori om samtiden. For i dette bildet passer alt per definisjon inn; nyproduserte verk vises sammen med eldre kunst, ikoniske verk opptrer side om side med obskur amatørkunst. Både den svenske mystikeren og abstrakte maleren Hilma af Klint og den engelske okkultisten Aleister Crowley inngår i utstillingen. Cindy Sherman har kuratert sin egen bit, med aparte forelegg for sin egen kunst.

Mye er interessant og understreker kunstens lange forhold til raritetskabinetter, tro og vitenskap, som også fjorårets Documenta sirklet rundt. En rekke av arbeidene viser til arkivering og ulike former for hukommelse. Overgangen fra en kulturell muntlig overlevering via opplysningstidens idealer til vår tids digitale og teknologiske minne, rommer voldsomme tidssprang. At Gioni trekker inn artefakter og kunst som først og fremst har en kuriøs interesse, og det faktum at monteringen til tider er kaotisk og ulogisk, understreker det åpenbare faktum at de klare kategoriene vi liker å operere med alltid er en fiksjon.

Utstillingens emblem og motivator er en konstruksjon laget av den italiensk-amerikanske Marino Auriti. I 1955 søkte han om patent på sitt Palazzo Enciclopedico, et imaginært museum som han tenkte skulle romme «all verdens kunnskap» og menneskehetens største oppfinnelser. Modellen av dette museet (aldri realisert, for den som måtte lure), står utstilt ved inngangen på Arsenale. Dette pompøse og monumentale tårnet har totalitære og futuristiske undertoner. I årets biennaleutstilling holdes tanken om museet som den fremste historiefortelleren jevnt og trutt ved like.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.