FLATER UT UNDERVEIS: Men «Meg eier ingen» er en varm historie om en far (Mikael Persbrandt) som bare ikke får det til. Linn Skåber spiller frisøren som innleder en flørt med ham.
FLATER UT UNDERVEIS: Men «Meg eier ingen» er en varm historie om en far (Mikael Persbrandt) som bare ikke får det til. Linn Skåber spiller frisøren som innleder en flørt med ham.Vis mer

Alt om min far

«Meg eier ingen» er en varm historie om en kjærlig mann som bare ikke får det til.

FILM: Det føles iblant som et paradoks. Ofte er det rollefigurene som er mest på felgen, som lider store tap og som har vanskeligst for å takle dem, som skuespillerverdens største stjerner mest higer etter å spille.

Ofte er det disse som belønnes når prissesongen er i gang: En svett mann på fortvilelsens rand vises på storskjerm mens den smokingkledde stjernen smiler beskjedent i salen.

Men egentlig er det ikke så rart. Rollen som faren i «Meg eier ingen», filmen basert på Åsa Linderborgs selvbiografiske sukessroman, er en slik paraderolle for Mikael Persbrandt: Den gir ham en stor skala å spille på, og han gjør det tilsynelatende ubesværet og med et intenst nærvær.

Dårlig rustet
Åsas far er den uvørne arbeideren med en hang til sprit og slagsmål, som er spektakulært dårlig rustet til å takle hverdagen i hjemmet den dagen kona forlater både ham og datteren.

Men kjærligheten til datteren Åsa er grenseløs, og hun elsker også den sterke, tøysete faren, og beskytter ham mot den skarpere moren. Men så går tiden, problemene blir umulige å legge lokk på, og det alkoholoppfyrte tullballet som frydet barnet Åsa, får tenåringen til å dø av skam.

I første halvdel er «Meg eier ingen» en lydhør og poetisk film, der regissør Kjell-Åke Andersson finner uventede og nydelige bildeutsnitt. Barnets opplevelse skildres for det meste gjennom det store, årvåkne blikket og armene som klamrer seg til faren. Farfarens og farmorens hjem, som syder av uroen og utilpassheten følt av husets mange menn, trer godt frem som både uforutsigbart og fylt av en barsk omsorg.

Sakteflytende
Deretter blir filmen en litt for sakteflytende ferd mot de uunngåelige nederlagene. Linn Skåber er innom og gir en fin, energisk anspenthet til farens nye kjæreste, men rollen kunne vært bedre utviklet for henne.

«Meg eier ingen» fungerer likevel godt, både som kjærlighetserklæring og som studium av en spesiell maskulin sårbarhet som er både psykologisk og klassemessig betinget. Og den følelsen er det bare å berøre Mikael Persbrandt for å legemliggjøre, på sitt voldsomme vis.