Alt på ett brett

Arbeiderpartiet er ikke redd for store tanker og for å tenke nytt. Bjørvika har etter at operaen åpnet blitt en større suksess enn mange våget å håpe på. Byrådslederens nye museumsplaner har et par gode poenger. Men selv i en blendende mottakelse på initiativet så må det likevel være mulig å diskutere helheten, ikke minst i forhold til de planene som nylig er trukket opp. I februar vedtok bystyret planene for hvordan fjordlinjen fra Filipstad til Ormsund skulle utvikles, og 21. mai ble planene for områdene rundt operaen lagt frem. Med byrådslederens forslag om flytting av store kulturinstitusjoner skapes det igjen usikkerhet om fremdrift og utvikling av områdene.

I Oslo AP er vi glade for regjeringens kjøp av Vestbanetomta og for å få Nasjonalmuseet inn sammen med Nobels fredssenter. Dermed kan det bygges et moderne museumsbygg, med fasiliteter som våre nasjonalskatter trenger. Samtidig gir det muligheter for å la Tullinløkka bli en del av det gamle hageanlegget ved Universitetet og gjøre det til noe mer enn en grå parkeringsplass. Deichmann vil også være et viktig bidrag for å skape aktivitet og liv i et område som Bjørvika. Et bibliotek er en viktig møteplass og en institusjon som skal være åpen for innbyggerne store deler av døgnet. Samspillet med operaen og nærheten til kollektivknutepunktet gjør det attraktivt for mange å besøke området.

Stenersenmuseet fortjener en synlig plassering og var tenkt inn i vestbanebygget. Men det er mange alternative plasseringer som kan være vel så gode som Bjørvika. Hva skal for eksempel komme på Filipstad, Tjuvholmen eller Vippetangen? For Arbeiderpartiet er det viktig at det blir et større mangfold i kulturbildet i Bjørvika. Et Stenersenmuseum i Bjørvika vil lett kunne utkonkurrere forslaget om et multikulturelt Snelda. I stedet for å satse på flere museer kan vi heller bruke variasjonen og mangfoldet som finnes i bydel Gamle Oslo i dag, og la miljøet rundt Innvik og Nordic Black theatre få bedre kår enn de har i dag.

Gjennom flere år har det vært strid om å flytte Munch-museet fra Tøyen og ned til sentrum. Argumentene om at besøkstallet er lavt er ikke en god nok grunn til å flytte museet. Bedre skilting og informasjon er meget enkle grep for å gjøre det enklere for turister å oppleve byen. Ombygging og nybygging er også mulig på Tøyen. Når turistkontoret opplever at flere backpackere ønsker å komme til Oslo bør vi kunne tilby dem severdigheter som ligger litt utenfor bykjernen. Det bør vel ikke være slik at det kun skal være Bjørvika og Holmenkollen vi skal vise frem?

Er det samlokalisering av alle viktige kulturinstitusjoner som gjør en by til verdensby – en kulturhovedstad? Institusjonene ligger allerede i Oslo og vi får ikke noe nytt. Det eneste vi gjør er å samle alle på ett brett. Er det lurt å ha all kultur på et frimerke?

I de fleste storbyer er det jo gleden av å besøke nye steder i byen, i jakten på kulturskattene, som løfter opplevelsen av byen. Vil vi ikke tilby turistene å se større deler av vår by? Skal kulturaksen kun gå fra Vestbanen til Paulsen-kaia? I Europa bruker de kulturinstitusjoner som et aktivum i byutviklingen: i Paris ligger Bastillen i øst med Operaen og i vest har vi Musée D’Orsey. Turistene må til sentrum for å få med seg Louvre. I Amsterdam er Van Gogh-museet lagt i stor avstand fra sentrum. Barcelona har lagt Miro-museet på en høyde i sør, mens Gaudi- parken er lagt langt vest og Akvariet er i havna.

Leder av norsk kulturråd Vigdis Moe Skarstein har sagt det godt: «det er innholdet i byggene som gjør Oslo til en eventuell kulturby, ikke byggene og dets plassering». Dette er derfor i stor grad et spørsmål om byutvikling, og hvordan vi vil at byen vår skal være for oss som bor her og alle som vil besøke oss. Mens kulturbyer vi vil sammenligne oss med sprer sine kulturinstitusjoner for å skape dynamikk i nye områder går Oslo nå motsatt vei når vi samler alle viktige institusjoner i Bjørvika. Vi får en Bjørvikautvikling – ikke en byutvikling.

I Fjordbyplanen kan man lese følgende: «For å lykkes må det skapes en bred forståelse av Fjordbyen som et byutviklingsprosjekt med et boligtilbud og andre aktiviteter egnet for alle befolkningsgrupper.» Videre står det: «Høy kvalitet handler også om å sikre offentlig tilgjengelighet, variasjon og flerbruk av arealene». Her var altså blandingsfunksjoner det viktige for på bygge en by som lever til alle døgnets tider. Vil ikke denne konsentrasjonen av museer stenge for denne visjonen? Gjør vi institusjonene en bjørnetjeneste ved å plassere dem sammen og lage Paulsenkaia til et tomt og øde område om kvelden?

Som flere arkitekter påpeker blir ikke et område med bare offentlige institusjoner en levende bydel; man trenger også boliger, butikker og kafeer. Hvis sentrale tomter rundt operaen nå ikke får boligandel, hvordan skal man da klare å oppfylle reguleringen og visjonen om variasjon?

Når de nye fjordområdene åpnes for befolkningen skal kultur og arkitektur brukes for å lage attraktive byrom. Hva skjer med resten av Fjordbyen nå som alle pengene går med til den store flyttesjauen? Havnestyret ser at mindre inntekter på dette tomtesalget fører til at utviklingen av Akershusstranda som et mer tilgjengelig rekreasjonsområde for byens innbyggere må utsettes på ubestemt tid og Ormsund forblir containerhavn i flere år ekstra. Muligheten for å tilby andre deler av Fjordbyen viktige kulturinstitusjoner vil falle bort. Og vil det finnes penger til å utvikle Vippetangen med kulturformål, eller blir det liggende som nå?

Byrådslederen ser for seg at byggene skal stå ferdig i 2014. Med den fremdriften kommunen har hatt på sine kommunale bygg tidligere, er dette svært offensivt. Her setter man igjen vedtatte planer i spill. Oslo kommune viser nok en gang at forutsigbarhet ikke er dens varemerke. Stadig nye arkitektkonkurranser gjør at arkitektmiljøet lurer på om de kan stole på kommunen. Vil tidsplanen holde denne gang?

AP mener som sagt det er en god ide å flytte Deichmann til dette området. Men skal kommunen bruke minst 2 milliarder på å flytte på alle institusjonene som byrådet ønsker hit? Kunne man gjort en opprustning og nybygging på Tøyen billigere for Munch-museet enn i Bjørvika? Ville ikke en kulturakse som gikk fjordbyen rundt med årer inn i byen mot Vigelandsparken, Botanisk hage og Munchmuseet være en større kultursatsing ikke bare for turistene, men også for byens innbyggere?

Hele museumsstrukturen ble bestemt på bakrommet i løpet av et kvarters tid. Nå sitter byens politikere igjen med svært mange spørsmål. For oss virker dette som svært kortsiktig politikk. Store grep i byen burde være forankret bredt flertall og ikke bare mellom byrådsleder og kulturbyråden. Det verste som kan skje for området er om vekslende flertall i bystyret gjør endringer i planene som skal vare i lang tid fremover.