KLAR FOR EN KVINNE?  Irina Bukova, generalsekretær i UNESCO, er en av dem som blir nevnt som akutell for stillingen som ny generalsekretær i FN i 2017. Dersom det blir henne blir hun den første kvinnen i stillingen. 
Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
KLAR FOR EN KVINNE? Irina Bukova, generalsekretær i UNESCO, er en av dem som blir nevnt som akutell for stillingen som ny generalsekretær i FN i 2017. Dersom det blir henne blir hun den første kvinnen i stillingen. Foto: Jørn H. Moen / DagbladetVis mer

Alt peker mot en kvinnelig FN-generalsekretær

Etter åtte mannlige generalsekretærer øker presset for å få en kvinne valgt.

Meninger

Denne uken åpnes FNs 70. generalforsamling. Store og viktige beslutninger skal tas som vil legge føringer for hvordan FN skal framstå i årene som kommer. Neste års valg av ny generalsekretær lurer i bakgrunnen. Etter åtte mannlige generalsekretærer øker presset for å få en kvinne valgt. Fire forhold peker fram mot at det blir en kvinne: behovet for fornyelse, holdningsendringer, kvinners faktiske inntreden i internasjonal politikk og omfattende kampanjevirksomhet.      

FN feirer i år 70 år og har igangsatt en rekke utredninger av sine fredsoperasjoner, fredsbyggingsapparatet og tiltak for å inkludere kvinner i arbeidet for internasjonal fred og sikkerhet. Behovet for modernisering, demokratisering og effektivisering går igjen i utredningene. Disse reformbehovene er også gjeldende i valget av ny generalsekretær.  

Selv om valget formelt sett blir foretatt av Generalforsamlingen har det i praksis vært Sikkerhetsrådet som bestemmer. Prosessen har vært lukket og gjenstand for politisk hestehandel og hemmelige avstemminger. Storpolitiske hensyn har veid mye tyngre enn den enkelte kandidats kvalifikasjoner og personlige egnethet. Disse forholdene har gjort det ekstra vanskelig for kvinnelige kandidater å nå fram.     

Nylig vedtok imidlertid FNs generalforsamling en resolusjon der man enstemmig gikk inn for at valgprosessen nå skal bli mer åpen. Sikkerhetsrådet skal fortsatt spille en sentral rolle i utvelgelsen av ny generalsekretær, men aktuelle kandidater skal presenteres for Generalforsamlingen og om ønskelig skal de kunne spørres ut.  

Artikkelen fortsetter under annonsen

Resolusjonen oppfordrer også medlemslandene til å fremme kvinnelige kandidater. I et reform-perspektiv vil det være symbolsk viktig for FN om en kvinne blir valgt. Det ville være et klart uttrykk for fornyelse.  

I 2006 — da nåværende generalsekretær Ban Ki-moon ble valgt — var ikke tiden inne for en kvinne. Mange medlemsland hadde problemer med å se for seg en kvinne som leder for en organisasjon med ansvar for internasjonal fred og sikkerhet. Siden den gang har det skjedd store endringer i hvordan man ser på kvinner og kvinners rettigheter i internasjonal politikk — særlig i sikkerhetspolitikken.  

Siden 2008 har vi fått hele seks resolusjoner fra Sikkerhetsrådet som har styrket internasjonal rett på området ?kvinner, fred og sikkerhet?. Engasjementet for å bekjempe seksuell vold mot kvinner i krigssituasjoner er stort. Det råder også stor enighet om at kvinner og kvinners interesser må inkluderes i fredsprosesser dersom varig fred skal oppnås. Dette normative skiftet må etter hvert komme til uttrykk i utnevnelser av kvinner til topp-posisjoner. Her bør FN gå foran.   

På de snart ti årene som har gått siden forrige valg av generalsekretær har det også funnet sted en faktisk endring hva gjelder kvinners inntreden i toppsjiktet av internasjonal politikk. I Latin-Amerika har Argentina, Chile og Brasil fått kvinnelige presidenter. På det afrikanske kontinentet har Liberia i en lengre periode blitt ledet av den profilerte Ellen Johnson Sirleaf. De siste årene har AU (Den afrikanske union) blitt ledet av en kvinne, Nkosazana Dlamini-Zuma. I Asia har kvinner gjort seg sterkt gjeldende i fredsprosessene blant annet på Filippinene og Sri Lanka. I Europa har vi en rekke kvinnelige stats- og regjeringsledere, med Angela Merkel som den aller mektigste. I tillegg kommer et jevnt økende antall forsvars- og utenriksministre. EUs to siste ?utenriksministre? har også vært kvinner, først Catherine Ashton, deretter Federica Mogherini. Og i 2016 kan en kvinne for første gang gå seirende ut av presidentvalget i USA.  

Hvorfor trekker jeg så fram alle disse eksemplene? For å understreke at kvinner i topp-posisjoner i internasjonal politikk ikke lenger er en kuriositet. De siste fem til ti årene har kvinner stått frem og vist at de kan lede minst like bra (eller dårlig) som menn. Diplomater som har hevdet at det ikke finnes kvalifiserte kvinner til stillingen som FNs generalsekretær må nå revurdere sine argumenter.  

Den fjerde faktoren som peker mot en kvinnelig FN-generalsekretær er alle kampanjene som nå er lansert for å få en kvinne valgt. Slike kampanjer fantes også ved forrige korsvei, men da var de langt fra like målrettede og hadde ikke samme oppslutning. Eksempelvis har Colombia fått med seg 43 andre land (deriblant Norge) på et opprop for at det aktivt skal letes etter kvinnelige kandidater. Amnesty og en rekke store internasjonale kvinneorganisasjoner og anerkjente FN-forskere støtter lignende kampanjer. The Elders, med blant andre Gro Harlem Brundtland og Kofi Annan i spissen, har tatt til orde for mer åpenhet rundt valgprosessen. Spørsmålet har også blitt viet stor plass i aviser som New York Times og The Guardian.  

Verken FNs nåværende ledelse eller de aller mest sentrale medlemslandene er immune mot slike kampanjer. Tidligere i sommer avviste Russland kampanjene ved å vise til at de ikke ville støtte en prosess som diskriminerer menn. I forbindelse med det nylige vedtaket i generalforsamlingen var den russiske holdningen blitt endret til at de vil støtte en kvinnelig kandidat forutsatt at hun kommer fra Øst-Europa.  

Dette er et interessant taktskifte fra et av landene som har det siste ordet når ny generalsekretær skal velges. Det kan åpne veien for en av de mange kvinnelige, østeuropeiske kandidatene som både formelt og uformelt har blitt lansert de siste månedene.  

Den neste generalsekretærens kjønn vil på mange måter si noe om hvilken retning Sikkerhetsrådets medlemmer ønsker å ta FN. Velger de en kvinne vil FN framstå som en mer moderne og demokratisk organisasjon. Alternativt kan de velge en mann og bidra til å befeste inntrykket av FN som en tradisjonell og tungrodd organisasjon. Akkurat nå peker det meste mot at det blir en kvinne.