GODGUTT: Boka om Fabian Stang har mange honnørord, men lite dybde, mener anmelderen. Her er hovedpersonen på filmpremiere. Foto: HÅKON EIKESDAL
GODGUTT: Boka om Fabian Stang har mange honnørord, men lite dybde, mener anmelderen. Her er hovedpersonen på filmpremiere. Foto: HÅKON EIKESDALVis mer

Alt riktig, Lille Lord Fabian

Hvem skulle tro det kunne bli noe av ham?

ANMELDELSE: «Hvis du får to kroner, vil du leke med meg da?» spurte den ensomme lille rikmannsgutten Fabian en annen gutt i barndommen.

Nei, han var ikke alltid så lykkelig i sin romslige tilværelse.

Født inn i den absolutte overklasse — hans far var styrtrik godseier og drivkraft i innføringen av potetgull og kjøpevann i Norge, mens mor var den absolutte kjendis, Wenche Foss. Hvem skulle tro det kunne bli noe av ham. Men det er det blitt — en populær Oslo-ordfører. 

Tre store løft
Fabian fikk i inneværende år tre store løft: Han sørget offentlig over sin mors død, han ble sentral i taklingen av ABB-traumet og han fikk et brakende gjenvalg som ordfører. Fra å ha vært en litt fjern og komisk skikkelse i utkanten av Høyre, var han blitt allemannseie.

Sånt blir det bok av.

Dessverre med lite dybde under tjukke lag med honnørord, enten fra forfatterne, hovedpersonen selv, eller venner og familie.

Alt er bra, vennligheten seirer, alle fortjener en sjanse, fordommer kan overvinnes.

Alt riktig, Lille Lord Fabian

Ingenting å være uenig i, ingen kontraster, ingen politikk — bortsett fra en svak antydning om høy tillit til handelsstanden: den sikrer oss billige varer. Og skole er viktig. Du verden. Men ikke ett kløyva ord om politiske brølere, sløsing og korrupsjon i forvaltningen.  

Artikkelen fortsetter under annonsen

Noe så kjedelig!
Det er noe merkelig med denne typen biografier, disse som ønsker å vise at helt spesielle mennesker likevel er så ganske alminnelige. Jovisst er de skjønne, disse folka, men de har også helt ordinære tanker, banale savn og lengsler — akkurat som deg og meg. Noe så kjedelig! Kan det ikke snart komme noen saftige, «svarte» biografier på norsk? Litt jævelskap?  

De kommer i så fall ikke til å handle om Fabian. For han er god. Det beste som ble sagt etter ABB-sommeren kom fra Fabian i en moské:

«Morderen var hvit. For alt jeg vet er han kristen. Han bodde ikke så langt fra meg. Takk for at dere likevel ikke ser på meg som en mulig morder.»  

Vi får tilgi deg, Fabian, denne altfor lette, glatte og kjedelige biografien, siden du sa dette. Det var genialt.