Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Alt som bestilt

Ingen overraskelser, men trivelig lell.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Få, om noen, skandinaviske navn har skint med større lyskraft på den internasjonale jazzhimmelen enn Arne Domnerus'. Og i sitt 76. år er den svenske altsaksofonisten fortsatt i stand til å fylle Oslo domkirke, både publikumsmessig og musikalsk.

I går kveld gjorde han akkurat det. Ledsaget av Kjell Vhman, piano; Hans Backenroth, bass og Aage Tanggaard, trommer, åpnet han med «Come Sunday», fikk selskap av sanger Lena Eriksson i «Sophisticated Lady», deretter av sanger Claes Janson i «Nothing But The Blues», og rundet av Ellington-avdelingen med Billy Strayhorns «Take The 'A' Train». Da hadde han også rukket å presentere seg som kontrollert, uten-en-overflødig-note-saksofonist med den helstøpte tonen, og Vhman hadde også bekreftet sitt ry som en groovy, swingende pianist med hjerte for blues og gospelakkorder.

En svensk vise-/jazzavdeling inkluderte blant annet «Var blev ni av?», «Visa från Utanmyra» og «Balladen om herr Fredrik Åkare och den söta fröken Cecilia Lind». «It Don't Mean A Thing», «Days of Wine And Roses» og «Every Day I Have The Blues» inngikk også i et repertoar som uten å by på nytt eller nypløyd land åpenbart ga «Dompan» s trofaste publikum presis hva det ønsket seg.

Støtt, melodiøst komp fra Backenroth/Tanggaard og kompetent sang fra Eriksson og Janson bidro også til en trivelig, bekreftende konsertopplevelse i domkirkens mildt sagt lunefulle akustikk.