Alt som er gøy blir gratis

I den nye nettøkonomien.

(Dagbladet.no): Vi bruker mye penger på å kjøpe dvd\'er og teknologiprodukter på internett, men for andre rene nettjenester er betalingsviljen langt mindre. Mange nekter å betale for digital musikk. Vi vil helst også se video gratis, og i hvert fall ikke betale én krone for å lese nettaviser.

Denne massive uviljen til å betale har skapt pessimisme blant mange kulturarbeidere. Hva skjer med filmmediet den dagen folk dropper kinoene for å se hjemmelagde timinutters-snutter på YouTube? Er det penger nok i nettavisene til å satse på kvalitet framfor klikkgenererende sexsaker?

Men om forfallstankene skyller over deg, kan forhåpentlig Chris Anderson trøste. Den innflytelsesrike Wired-redaktøren, kjent for sin artikkel, blogg og bok om «The Long Tail», mener nemlig at mer og mer innhold nødvendigvis bli gratis.

Og ikke bare det, han mener utviklingen både er nødvendig og til det bedre.

Framtiden er gratis

Andersons resonnement er som følger: Grensekostnadene for digitalt innhold i nettalderen - det vil si kostnaden ved å framstille mer enn ett eksemplar av en vare - synker nærmere og nærmere null.

For eksempel vil det ha kostet nesten det samme å lage artikkelen du leser nå, uansett om to eller 100 000 personer leser den - fordi båndbredde og lagringsplass er blitt så billig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og når distribusjonskostnadene nærmer seg null vil det fort lønne seg å gjøre varen gratis for forbrukeren. Inntektene må komme fra andre steder enn ved å belaste forbrukeren direkte.

GRATIS TELEFONI: En rekke telefontjenester er allerede gratis, og flere vil bli gratis i årene som kommer.
GRATIS TELEFONI: En rekke telefontjenester er allerede gratis, og flere vil bli gratis i årene som kommer. Vis mer

Tankene til Anderson er systematisert i artikkelen «Free! Why $0.00 Is the Future of Business», publisert i den nye utgaven av Wired, og planen er å utdype den nye gratisøkonomien i en seinere bok. Her forsøker Anderson å forklare hvordan utviklingen skaper nye forretningsmodeller, og hvordan det er fullt mulig for kunstnere og innholdsprodusenter å tjene gode penger på å tilby det de skaper, eller i hvert fall deler av det, gratis.

- Poenget er at enhver industri som satser digitalt, til slutt vil og må bli gratis, sier Anderson i videoen øverst i denne saken.

Vil ikke betale

- En utgivelse av et The Thing-album kan koste meg personlig 50 000 kroner. Hvorfor skal jeg legge ut 50 000 kroner for at folk bare skal ta det gratis? Jeg har ikke noen annen agenda enn at jeg vil gi ut musikk. Det kommer til et sted man ikke gidder lenger. Hvor vanskelig er det å forstå at folk må få betalt for det de gjør?, uttalte Joakim Haugland i plateselskapet Smalltown Supersound nylig til Dagbladet.no.

Men for Chris Anderson er det ikke noe spørsmål om musikk skal være gratis. Poenget er at det er så enkelt og billig å spre musikk på nettet, at musikken i seg selv ikke lenger kan regnes som en begrenset ressurs.

Mekanismene som har gjort musikken mindre verdifull, i hvert fall økonomisk, er så sterke, mener Anderson, at selv ikke lover, kopibeskyttelser eller moralske holdningskampanjer har klart å stoppe dem.

- Folk vil ikke betale for innhold de kan få gratis. Utfordringen for musikerne nå er å få tilstrekkelig oppmerksomhet, slik at de kan få betaling på andre måter, sier Espen Andersen, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI og ivrig blogger.

- Jeg tjente 20 dollar i reklameinntekter på min blogg i februar, hvilket betyr at jeg jobbet tilnærmet gratis. Men hvis jeg skrev noe på bloggen som var så interessant at en bedrift inviterte meg til å fortelle om ideen på et foredrag, ville jeg tatt godt betalt. På liknende måte må mekanismene i musikkbransjen bli, sier Andersen.

Alt som er gøy blir gratis

NIN følger opp

Om man er ute etter eksempler på freebies på nettet, trenger man ikke lete lenge. Seinest i helgen bestemte Nine Inch Nails seg for å slippe sitt nye album «Ghosts I-IV» gratis i sin enkleste form (de ni første låtene) via torrentsider, og for 75 dollar i en spesialutgave.

Tidligere har Radiohead gjort det samme. EA finansierer sitt gratisspill «Battlefield: Heroes» med reklame på spillets nettside.

Riktignok har det vært diskutert om eksperimentet til Radiohead var en suksess, men mange tror britene bare var tidlig ute med noe som uansett ikke kan snus.

- Det er ikke noe nytt i dette med gratistanken, dette er en over ti år gammel diskusjon. Og jeg er optimist på kulturens vegne, jeg tror slett ikke at kvaliteten vil forringes. Det finnes blogger som langt overgår kvaliteten i papirmediene. Jeg vil tro de hadde nøyaktig den samme diskusjonen på Gutenbergs tid, da munkene reagerte på alt søppelet som ble publisert med boktrykkerkunsten, sier Andersen.

Flere løsninger

I dag vil det være et enormt steg for artister og plateselskaper å skulle gi bort det de skaper, men Wired-redaktøren påpeker at det også virket latterlig for avisredaktørene å gi bort artikler for få år siden. Nå er imidlertid de fleste aviser også tilgjengelig gratis i en eller annen form på nettet.

Alt kan imidlertid ikke finansieres som nettavisene, via reklame.

Alt som er gøy blir gratis

Anderson viser derfor til flere forskjellige forretningsmodeller. «Freemium» er en modell der 99 prosent av kundegruppen får produktet i en gratisversjon, mot at én prosent betaler. Flickr (gratis) og Flickr Pro (25 dollar i året) er eksempler på dette.

Kryssubsidiering - at man for eksempel får en mobiltelefon gratis for å binde seg til et abonnement - er en annen.

Men penger er heller ikke den eneste valutaen på nettet. Goog-411, Googles telefonopplysningstjeneste, er - som alt annet Google tilbyr - gratis. «Prisen» er at Google får lagre forespørselen din når du spør etter nummeret til en person, gate eller bedrift.

Planen er å bygge opp en stor base som i framtida skal brukes til stemmebasert søk for mobiltelefon. Potensialet for framtidige inntekter er enormt.

- Må genereres inntekter

Dagbladet.nos kommentator Jan Omdahl har skrevet flere ganger at verdien av enkelteksemplaret faller mot null i den digitale økonomien.

- Men det er jo likevel et faktum at kulturprodukter som musikk, og ikke minst film, fortsatt koster mye å produsere og markedsføre. At distribusjonskostnaden faller mot null, betyr ikke at det koster null kroner å produsere den nye «Indiana Jones»-filmen. Det må genereres inntekter ett eller annet sted i verdikjeden.

Anderson sier ikke så mye om hvordan han mener dette skal skje, så det skal bli interessant å se hvordan har argumenterer videre i boka, mener Omdahl.

- Det er heller ikke slik at «gratis» innhold, som denne artikkelen, er helt gratis for brukeren. Man betaler gjennom å la seg eksponere for reklame. Dagbladets nye annonseløsning i tilknytning til videospilleren er et godt eksempel: Vi har fjernet reklamesnutten før filmene som folk ikke likte, i stedet får de nå et banner oppå selve filmen som kan sees eller fjernes. Du får videoen gratis, men betaler med øyeeplene, påpeker Omdahl.


Les mer:

Kritikk av Andersons gratistanke

Slashdot: Why Linux doesn\'t spread: The curse of being free

Trendwatching: Free Love

VOLDSOM DISKUSJON: Chris Andersons artikkel har skapt debatt, som også The Long Tail-teorien i sin tid gjorde. Her er et <a href=http://blogs.laweekly.com/play/teenage-kicks/chris-anderson-wired-explain-t/>velformulert angrep</a> på Anderson.
HVA ER «GRATIS»?: Man betaler gjennom å la seg eksponere for reklame, påpeker Dagbladet.no-kommentator Jan Omdahl.
GA BORT GRATIS: Men var Radioheads eksperiment en suksess?
KRITISK: Det kommer til et sted man ikke gidder lenger. Hvor vanskelig er det å forstå at folk må få betalt for det de gjør?, har Joakim Haugland uttalt.
SELGER IKKE PLATER I NORGE: Tokio Hotel fyller store konsertarenaer, men <a href=http://www.dagbladet.no/kultur/2008/02/13/526834.html>selger knapt plater</a> i Norge.