MOBBING I VINDEN: Når alt kalles mobbing, vinnes ikke kampen mot mobbing i skolen. Et godt skolemiljø må ha flere spilleregler enn nulltoleranse for mobbing. Det må forventes respekt, omsorg og solidaritet fra lærere, elever og foreldre. 
Foto: Henning Lillegård
MOBBING I VINDEN: Når alt kalles mobbing, vinnes ikke kampen mot mobbing i skolen. Et godt skolemiljø må ha flere spilleregler enn nulltoleranse for mobbing. Det må forventes respekt, omsorg og solidaritet fra lærere, elever og foreldre. Foto: Henning LillegårdVis mer

- Alt som er vanskelig kalles mobbing

Debatten sporer fullstendig av.

SPANSKRØRET MOT mobberne er siste forslag ut. Etter tre rapp over rumpa, vil nok mobberne skjerpe seg. Det rørete forslaget kom fra Høyres veteran Ingvald Godal, og får neppe støtte av mange under 80. Men mobbedebatten pågår på høygir. Mens mobbing i flere år var et ikke-tema, slås det nå nesten daglig alarm om mobbing i skolen og arbeidslivet. Regjeringen har levert «Manifest mot mobbing», mobbeofrene har fortalt om angst og knust voksenliv i VG mens ekspertene krangler innbitt om hvilke mobbeprogrammer som virker. Enkelte hevder problemet er at mobbeofrene lar seg mobbe. «Det er ikke du som krenker meg. Det er jeg som lar meg krenke» provoserer psykolog Jan Atle Andersen - og får kjeft.

ER LÆRERE de verste mobberne? Er lærerne mest utsatt for mobbing, av elever? Barneombudet mener rektorer som ikke klare å stoppe mobbing, må få bøter. Eller bør foreldre ansvarliggjøres for barnas oppførsel? Debattene om skolemobbing avløses av undersøkelser om mobbekultur i arbeidslivet. Hele tre av fire opplever kollegenes kommentarer som sjikane og sliter med bøllete sjefer, er de villeste påstandene. Så kommer neste ekspert og sier at det er sjefen, stakkar, som mobbes av fotfolket som rotter seg sammen.

DEBATTEN GÅR. Men blir vi klokere? Summen er at alle mobber alle hele tida. Spør jeg lærere, sier flere at deres største mobbeproblem er at alle elever påberoper seg mobbing. Også de mest selvsikre elvene øverst i popularitetshierarkiet, mener seg mobbet når de blir spurt, særlig når de får kritikk for mobbing. Når lærere skal forsøke å løse en konflikt mellom to elever som framstår psykisk og fysisk jevnsterke, hevder begge seg mobbet. Alt fra sleivete ordbruk, reelle konflikter og krangler til virkelig trakassering og diskriminering kalles mobbing. «Mobbing» er blitt en sekkbetegnelse som tappes for mening. Inflasjon i begrepet gjør at det lyder diffust og hult. Når alle mobbes, blir ofrene borte. «Mobbing» blir uttrykk for ulike følelser i øst og vest. Mønsteret er kjent fra et annet motebegrep, nemlig «krenkelse». I en periode var det også mye snakk om «ære», nå er «krenkelser» den følsomme og tidsriktige samlefrasen. Muslimer krenkes av Muhammed-tegninger. Kjendiser krenkes når Se og Hør tar bilde av bryllupet deres. Eiendomsretten krenkes stadig vekk. Datalagringsdirektivet krenker privatlivets fred, sosialklienter og deltakere i realityshow krenkes - mens utenriksminister Jonas Gahr Støre ofte beklager hvis noen skulle føle seg krenket.

MOBBING OG KRENKELSE er følelsesladde, uangripelige påstander. Sier jeg at jeg føler meg krenket av sjefen min, kan ingen nekte å føle meg krenket. Den som prøver å kritisere min følelse, er ei bølle. Diskusjonen er sjakk matt hvis jeg bare står på mitt. Den krenkede har alltid moralsk rett. Derfor må m-ordet og k-ordet ikke brukes for lett. Og hvis jeg skulle føle meg krenket i offentligheten - og kanskje til og med har grunn til det - er det beste jeg kan regne med en unnskyldning av den moderne typen (som alle maktpersoner nå har lært seg): «Jeg beklager at du opplevde det jeg sa som krenkende og sårende - jeg beklager dine følelser - ikke mine handlinger». Mobbeedruelighet etterlyses.