KINAS NYE LEDER:  Xi Jinping (59) er utpekt til kommunistpartiets nye generalsekretær og Kinas nye president for de neste ti åra. Han styrer landet sammen med seks øvrige medlemmer i politbyråets faste komité. Foto: AFP / NTB Scanpix
KINAS NYE LEDER: Xi Jinping (59) er utpekt til kommunistpartiets nye generalsekretær og Kinas nye president for de neste ti åra. Han styrer landet sammen med seks øvrige medlemmer i politbyråets faste komité. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Alt ved det gamle røde

Kinas nye lederskap har en konservativ profil som bærer få løfter om politiske reformer.

Ingen kvinner. Ingen reformvennlige. Det er status quo i Kina etter at maktskiftet nå er formalisert. I går ble landets nye kollektive lederskap ført fram foran pressekorpset i Folkets store hall i Beijing. I løpet av 20 minutter ble de vist fram, de fleste av dem i taushet. Den nye partilederen og presidenten Xi Jinping presenterte det nye kollektive lederskapet, tiltalt som kamerater, men formelt kjent som politbyråets faste komité. Sju menn med ravnsvart hår, alle mellom 55 og 65, med mørke dresser. Seks røde slips og et lyseblått. Metaforen sju små dverger er fristende, men helt feil. Dette er gutteklubben ugrei som skal bestyre verdens største økonomi, når Kina passerer USA som verdens rikeste nasjon i løpet av få år.

Det har vært knyttet stor spenning til hvem som ville bekle plassene i Kinas øverste maktorgan. Allerede ved forrige partikongress i 2007, den 17. i rekken, ble det klart at Xi Jinping (59) og Li Keqiang (57) ville bli utpekt som henholdsvis ny president og statsminister under den 18. kongressen. Men spørsmålet om hvilke andre som skulle utnevnes til den faste komiteen, har vært gjenstand for beinhard maktkamp i kulissene og spaltemeter med spekulasjoner i verdenspressen. Mange tror at partikongressen egentlig skulle vært avholdt i oktober, men måtte utsettes til november på grunn av stridighetene innad i Kommunistpartiet.

Partiets 80 millioner medlemmer er neppe blitt hørt. Heller ikke Kinas 1,3 milliarder innbyggere. På den positive siden må man anføre at dette er det andre lederskiftet som er gjennomført siden 1949 uten blodsutgytelser. Spørsmålet er om det kinesiske folk ikke nå fortjener og forventer noe mer enn «stabilitet» og økonomisk vekst?

Den nye faste komiteen skiller seg ikke markant ut fra den forrige. Det er mest interessant å studere hvem som ikke fikk plass der. Den moderne og reformvennlige partisjefen i Guangdong, Wang Yang, er ikke med. Heller ikke den liberale og USA-utdannede sjefen for partiets organisasjonsavdeling, Li Yuanchao. Den eneste kvinnen med muligheter for opprykk, Liu Yandong, ble ikke funnet verdig.

Tilbake står Xi Jinping og Li Keqiang, kjent som «forsiktige reformatorer» og partiets økonomiguru Wang Qishan, som eneste garantister for at i det minste det økonomiske reformarbeidet kan fortsette. Når det gjelder sosiale og politiske reformer, har den faste komiteen fått på plass fire nye medlemmer som nok gjør sitt beste til at slike tendenser bremses ettertrykkelig. Det dreier seg om en svært konservativ økonom som er utdannet i Nord-Korea (Zhang Dejiang), en like konservativ og kontrollglad leder for Propagandaministeriet (Liu Yunshan) og to partisjefer fra de økonomiske vekstbyene Shanghai og Tianjin. Tidligere president Jiang Zemins (87) lange skygge hviler over utvalget. Han har fått sine menn inn i folden; hans etterfølger Hu Jintao har tapt dragkampen, sier folk med orkesterplass til fraksjonsstriden.

Det er særlig forfremmelsen av propagandasjefen som gir et varsel om fortsatt jerngrep rundt mulighetene til å ytre seg fritt i Kina. Liu Yunshan er det personifiserte tankepolitiet. Det er han som svinger pisken over Kinas presse og nesten 600 millioner nettbrukere. Hvis man tror at restriksjonene på ytringsmuligheter i disse dager under partikongressen kan leses som et slags frampek på situasjonen under Kinas nye lederskap, ser det ikke særlig lystig ut. Både Google og flere andre tjenester har vært blokkert. Bruken av VPN-tjenester, som brukes til å navigere rundt den såkalte «kinesiske brannmuren», har vært sabotert. Det er særlig utenlandske forretningsfolk i Kina som er avhengig av slike redskaper, og flere av dem karakteriserer de siste dagenes restriksjoner som de mest drakoniske noensinne.

Det er mulig at det er de ferske avsløringene av høytstående tjenestemenns angivelige milliardformuer som har gjort sensurmyndighetene ekstra ømskinnete. Men en slik blokkeringen av et globalt verktøy som Internett lover ikke særlig bra for Kinas videre utvikling og uttalte mål om ytterligere økonomiske reformer. Det vekker negativ oppmerksomhet internasjonalt. Nylig skrev det anerkjente nettstedet Bloomberg på lederplass en parafrase over Ronald Reagans berømte oppfordring til Mikhail Gorbatsjov: «Mr. Xi, riv ned denne brannmuren!»

Om politiske reformer står langt nede på Xi Jinpings agenda når han formelt overtar presidentjobben på Folkekongressen over nyttår, er det nå en slags konsensus om at kampen mot korrupsjon må løftes høyt opp på prioriteringslista. Men inntil videre framstår Xi Jinping og hans mulige ideer om endring som en godt bevart hemmelighet for de fleste.

Følg oss på Twitter