Alta - 25 år etter

I dag er det 25 år siden den største politistyrken siden krigen ble satt inn for å fjerne de 800 aksjonistene i Stilla.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ALTA FORANDRET miljø-Norge og styrket naturvernet og miljøbevegelsen mer enn de fleste er klar over. Det er en trøst når Alta-konflikten skal oppsummeres - 25 år etter at store politistyrker ble satt inn for å gjennomføre utbyggingsvedtaket. For samene fikk Alta-saken historisk betydning. Det har den tidligere sametingspresidenten Ole Henrik Magga uttalt ved flere anledninger. Gjennom sultestreikene og i kampen for øvrig gjorde samene en gedigen innsats for å redde Alta-vassdraget. Stortinget vedtok 30. november 1978 utbygging i Alta. Da hadde det allerede i flere år vært en hard dragkamp om elva. Selv om det var klart at saken ikke var forsvarlig behandlet, hadde miljøvernminister Gro Harlem Brundtland gitt etter for presset fra utbyggerne og godtatt en redusert utbygging av Alta-vassdraget.Hun vant kampen om Hardangervidda, men tapte kampen om Orkla og Alta. Bare hun selv kan svare på om hun ofret Alta i en hestehandel, eller om hun ble tvunget i kne av Norges vassdrags- og energiverk og daværende olje- og energiminister Bjartmar Gjerde.

NORGES Naturvernforbund gjorde sammen med Folkeaksjonen i Alta en stor innsats for å hindre utbyggingsvedtaket i Stortinget - forgjeves. Det var et bittert nederlag, men det skulle snart vise seg at siste ord ikke var sagt. I januar 1979 ble det på folkemøte i Alta gitt beskjed til regjeringen og Stortinget om at «Vi vil om nødvendig gjøre som folk andre steder i landet når folkeflertallet blir forsøkt kneblet. Vi vil ta i bruk ulike former for sivil ulydighet».Sommeren 1979 ble det arrangert leir i Detsika med 6500 deltakere og en enorm mobilisering, og man stanset anleggsarbeidene både i juli og høsten 1979.Norges Naturvernforbund besluttet i juni 1979 å gå til rettssak mot staten for å få kjent utbyggingsvedtaket ugyldig. Daværende høyesterettsadvokat Ketil Lund førte saken. For Naturvernforbundet var det naturlig med en slik oppfølging. Det skulle da også vise seg at rettssaken bidro til at det kom fram mange nye fakta som skapte oppmerksomhet i media. Staten forsøkte helt opp til Høyesterett å få avvist saken, men det ble slått fast at Naturvernforbundet hadde rett til å reise søksmål i slike saker. Det var en svært viktig prinsipiell avklaring.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer