Alternativ nasjon

I EN MUSIKALSK

verden hvor begreper som «alternativ» og «uavhengig» er oversvømmet av en flommende mainstream, er det likevel aktører som holder på med ting som for den multinasjonale platebransjen må fortone seg fullstendig usalgbart.

DYNAMIKKEN I BRANSJEN

tilsier likevel at det alltid - samme hvor altomfattende og fasettert mainstreamen skulle bli - vil finnes alternativer der ute. Resultatet er ulike former for estetisk ekstremisme som gjerne kultiveres aller best i rammen av et visjonært enkeltmannsforetak.

Og det er her, et langt stykke ut på den audiovisuelle venstrekanten og i sunn avstand fra VG-lista, at den tidligere Fra Lippo Lippi-mannen Rune Kristoffersens plateselskap Rune Grammofon har skapt seg en eksportvennlig nisje innenfor sjangere som minimalistisk elektronika, improvisatorisk samtidsmusikk og beslektede begreper som ofte havner i «en form for jazz»-kategorien.

I FORRIGE UKE

ga Kristoffersen og hans faste formgiver Kim Hiorthøy ut en kombinerte samleplate (30 spor på to CD-er) og bok (100 sider) for å markere selskapets fem første leveår. Først og fremst egner «Money Will Ruin Everything» (bra tittel) seg godt for dem som har snust på Rune Grammofon-utgivelser tidligere, uten å våge seg helt inn i den ettertenksomme, knitrende og sonisk søkende verdenen til artister som Supersilent, Jazzkammer, SPUNK, Alog og Lasse Marhaug.

«MONEY WILL

Ruin Everything» er en salongbordvennlig, informativ og inkluderende introduksjon til Rune Grammofons estetikk og visjon, hvor Hiorthøys naivt undersøkende og mildt konfronterende intervju med Kristoffersen suppleres med perspektivrike essay av Wire-redaktør Rob Young og Intro-designer Adrian Shaughnessy, samt et raust utvalg av Hiorthøys designarbeider.

Både Young og Shaughnessy plasserer Rune Grammofon i rollen som Norges svar på estetisk profilerte plateselskaper som 4AD, ECM og Factory. Wire-redaktøren oppsummerer dessuten Rune Grammofons utgivelser på treffende vis:

«De nekter å fortelle deg det du tror du vil høre, de tvinger deg til å 'høre annerledes', river deg ut av selvtilfredsheten akkurat når du tror du har skjønt hva det handler om.»