«Våre motstandere vil ha oss bort, slik at enfoldet kan reetableres», Helge Lurås, redaktør i Resett, i et debattinnlegg i Aftenposten den 5. mars i år.

Alternative medier som Resett er i vinden, men omtales ofte med stor skepsis, samtidig setter de i økende grad agenda i samfunnsdebatten. Vi er langt på vei vitne til en dragkamp om sannheten mellom tradisjonelle medier og alternative medier.

De alternative mediene i Norge, slik som Resett, Document, The Herland Report og Human Right Service (HRS), alle på høyresiden, vokser raskt i antall lesere, og sakene de publiserer er ofte å se blant de 10 meste delte på sosiale medier, ifølge Storyboard. I tillegg ble Resett og The Herland Report nylig fremhevet av den russiske ambassaden i Norge som gode og kilder i et samfunn som «er lei av et svart-hvitt bilde som de «etablerte» media påtvinger».

Men hva er alternative medier? Hvem representerer de og hvorfor vokser de?

Det skal legges til at ikke at alle alternative medier befinner seg på høyresiden i norsk politikk. Både Minerva og Liberaleren.no er aviser med en liberal og konservativ profil. Det finnes også venstreorienterte alternativer som Tankesmien Agenda, Radikal Portal og det feministiske bloggkollektivet Maddam, og, ikke minst – Gateavisa.