DEBATT

Alternative medier:

Alternative medier i vekst

Vi er vitne til en dragkamp om sannheten mellom tradisjonelle og alternative medier. Men hvem er de alternative mediene?

RESETT: Mange mener også at alternative medier utgjør en fare for det offentlige ordskiftet, fordi de er dårlige på verifisering av kilder eller diffuse kilder. Resett, for eksempel, er blitt kritisert for å ha flere anonyme kilder som gjør etterprøvbarheten av innholdet vanskelig, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Heiko Junge / NTB scanpix
RESETT: Mange mener også at alternative medier utgjør en fare for det offentlige ordskiftet, fordi de er dårlige på verifisering av kilder eller diffuse kilder. Resett, for eksempel, er blitt kritisert for å ha flere anonyme kilder som gjør etterprøvbarheten av innholdet vanskelig, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

«Våre motstandere vil ha oss bort, slik at enfoldet kan reetableres», Helge Lurås, redaktør i Resett, i et debattinnlegg i Aftenposten den 5. mars i år.

Alternative medier som Resett er i vinden, men omtales ofte med stor skepsis, samtidig setter de i økende grad agenda i samfunnsdebatten. Vi er langt på vei vitne til en dragkamp om sannheten mellom tradisjonelle medier og alternative medier.

De alternative mediene i Norge, slik som Resett, Document, The Herland Report og Human Right Service (HRS), alle på høyresiden, vokser raskt i antall lesere, og sakene de publiserer er ofte å se blant de 10 meste delte på sosiale medier, ifølge Storyboard. I tillegg ble Resett og The Herland Report nylig fremhevet av den russiske ambassaden i Norge som gode og kilder i et samfunn som «er lei av et svart-hvitt bilde som de «etablerte» media påtvinger».

Men hva er alternative medier? Hvem representerer de og hvorfor vokser de?

Det skal legges til at ikke at alle alternative medier befinner seg på høyresiden i norsk politikk. Både Minerva og Liberaleren.no er aviser med en liberal og konservativ profil. Det finnes også venstreorienterte alternativer som Tankesmien Agenda, Radikal Portal og det feministiske bloggkollektivet Maddam, og, ikke minst – Gateavisa.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer