I dag starter regjeringen sin gjennomgang av de etiske retningslinjene for oljefondet (Statens Pensjonsfond - Utland). Gjennom hele året skal det granskes og evalueres. Dette er et arbeid som ønskes velkommen, men når debatten om oljefondet nå reises, må vi også stille oss noen grunnleggende spørsmål: Er finansspekulasjon den beste måten å forvalte så store verdier på? Hva skaper vi gjennom utelukkende å satse på pengeplasseringer? Med alle de utfordringene verden står overfor, har vi råd til å være så lite visjonære?

Debatten om bruk av oljepenger har fått ansvarlige politikere til å skjelve over tanken på hva FrP-ere eller venstreradikalere kunne finne på av utidig bruk av oljepenger til mer eller mindre gode formål. Hva ville vel ikke kunne skje med norsk økonomi? Det viktigste for den politiske og økonomiske eliten i Norge ble å avslutte debatten om bruk av oljeinntektene. Deres hovedinteresse lå i å forhindre inflasjon i den norske økonomien. Oljefondet ble derfor påført den såkalte handlingsregelen – staten skulle ikke bruke mer av oljeinntektene enn det som tilsvarer ’normal avkastning’ på et hvilket som helst investeringsfond. Oljefondet skulle investeres i utlandet i statsobligasjoner, aksjer og valutamarkeder, helt i pakt med den nyliberale tidsånden, der kapitalinvestorene og finansmarkedet betyr alt.