Bok

Altfor dyrt med norske bøker

Norsk bokbransje gambler med lesere, forfattere og eget marked.

BOKPRISER: Hvor ofte står du over å kjøpe en bok på norsk fordi prisen er for høy? Foto: Scanpix
BOKPRISER: Hvor ofte står du over å kjøpe en bok på norsk fordi prisen er for høy? Foto: ScanpixVis mer
Kommentar

Kall meg gjerne gnien. Kall meg gjerne bortskjemt. Kall meg gjerne virkelighetsfjern. Men da jeg sto der foran bestselgerhylla, veide boka jeg hadde mest lyst til å kjøpe akkurat da - Mikael Niemis ekstremt kritikerroste «Koke Bjørn» - i hånda, ble jeg plutselig slått av tvil.

Den var jo litt … dyr?

Prisen lå på 399. Det var stivt. Hadde jeg 400 kroner til spontankjøp av bok den dagen? Nei, budsjettbeinet satt foten ned. I stedet dro jeg hjem, trakk fram min Kindle og lastet ned noe annet, noe billigere, noe engelsk, fra Amazon.

Og det slo meg at hvis jeg, som tjener godt, jobber med kultur og er svært interessert i å bruke penger på bøker - hvis jeg opplever at det er for dyrt å kjøpe ny litteratur på norsk, da har den norske bokbransjen et enormt problem.

Det har de forresten uansett. Denne uka la Forleggerforeningen fram bransjestatistikk for 2018. Omsetningen på litteratursalg gjennom bokhandel falt 6.8 prosent i 2018. Det går hardest utover skjønnlitteraturen, der ser salgsgrafen ut som kjappeste vei ned Mount Everest. Totalt hadde bransjen en nedgang på 6.3 prosent. Og selv om det er en oppsiktsvekkende sterk vekst i de digitale grenene av bransjen, strømmetjenestene hadde for eksempel en omsetningsøkning på 62.7 prosent (!), er det ikke nok for å demme opp for dommedagsstemningen.

Det er andre år på rad bransjen opplever økonomisk knekk.

2019 ser heller ikke lovende ut.

Men tilbake til pris. Norge er et lite land, et lite språkområde, et lite bokmarked. Det krever ekstraordinære tiltak for vern av språk og litterært mangfold. I 1962 fikk vi bokavtalen, en samarbeidsavtale mellom forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen, som blant annet regulerer pris.

På grunn av fastprisavtalen er det forlagene som bestemmer hvor mye ei ny bok skal koste i bokhandelen. I dag er det slik at denne prisen gjelder til 1. mai neste år. Da kan den settes ned eller selges i pocket. Men det er ikke lenge nok, mener kulturminister Trine Skei Grande, som vil utvide fastpristida til et helt år fra utgivelsesdato. Forslaget er nå oppe til behandling.

Her er det høylytte argumenter for og imot. De som kjemper for fastprisordningen mener den resulterer i mangfold og bredde, samt fører til forutsigbarhet for forfatterne. Sammen med innkjøpsordningen bidrar den til at forlagene kan opprettholde samfunnsoppdraget og bruke inntektene fra bestselgerne til å finansiere smalere kvalitetslitteratur.

De som er mot fastprisavtalen, blant annet Konkurransetilsynet, mener det er grunn til å tro at den fører til dyrere bøker. Det er heller ikke gitt at fastpris er det mest effektive språk- og litteraturpolitiske virkemiddelet i dag, mener de.

Hva er egentlig ei bok verdt, er gjerne spørsmålet man blir møtt med når man snakker om bokpriser. Forfattere har gjerne brukt flere år på å skrive boka, redaktør og forlag har hjulpet til. Kanskje boka til og med gir deg ny innsikt eller en livsforandrende kunstnerisk opplevelse. Er ikke det verdt en høy pris, kanskje? Absolutt!

Men det samme kan sies om ei plate, en kinofilm, en tv-serie. Også de kostet skjorta da vi bare kjøpte dem fysisk. Det gjør de ikke i dag. Til prisen av «Koke Bjørn» kan du få et månedsabonnement på HBO, Netflix OG Viaplay. Ei bok kan være helt fantastisk, men prismessig er den fortsatt bare verdt det folk er villige til å betale for den.

Jeg er ikke nødvendigvis for fripris, jeg mener det er viktig at forfattere får ordentlig betalt, at forlagene har økonomiske muskler til å satse på smalere litteratur.

Men må fastprisen absolutt være så høy?

Og vare så lenge?

Det er ingen god idé å prise seg ut av sitt eget marked. Og dagens høye priser på ferskvarebøker er en gamble. Det er en gamble i møte med konkurrentene, som ikke er andre norske forlag, men Amazon og Netflix. Det er en gamble med unge lesere, som ikke har råd og dermed bygger helt andre medievaner. Det er en gamble med debutantene, som, når bokprisen er så høy at et kjøp er en investering, er nødt til å tape mot tryggere bestselgere. Det er en gamble med språkområdet, når flere lesere kjøper engelsk. Og det er en gamble med bransjen, som må innse at det ikke nytter å tviholde på gamle tradisjoner i møte med kaoset som kommer.

Jo da. Jeg kjøpte «Koke Bjørn». Den er verdt det. Jeg lurer likevel på hvor mange bøker jeg ikke har kjøpt, rett og slett fordi det ble akkurat litt for dyrt der og da.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.