Kall meg gjerne gnien. Kall meg gjerne bortskjemt. Kall meg gjerne virkelighetsfjern. Men da jeg sto der foran bestselgerhylla, veide boka jeg hadde mest lyst til å kjøpe akkurat da - Mikael Niemis ekstremt kritikerroste «Koke Bjørn» - i hånda, ble jeg plutselig slått av tvil.

Den var jo litt … dyr?

Prisen lå på 399. Det var stivt. Hadde jeg 400 kroner til spontankjøp av bok den dagen? Nei, budsjettbeinet satt foten ned. I stedet dro jeg hjem, trakk fram min Kindle og lastet ned noe annet, noe billigere, noe engelsk, fra Amazon.

Og det slo meg at hvis jeg, som tjener godt, jobber med kultur og er svært interessert i å bruke penger på bøker - hvis jeg opplever at det er for dyrt å kjøpe ny litteratur på norsk, da har den norske bokbransjen et enormt problem.

Det har de forresten uansett. Denne uka la Forleggerforeningen fram bransjestatistikk for 2018. Omsetningen på litteratursalg gjennom bokhandel falt 6.8 prosent i 2018. Det går hardest utover skjønnlitteraturen, der ser salgsgrafen ut som kjappeste vei ned Mount Everest. Totalt hadde bransjen en nedgang på 6.3 prosent. Og selv om det er en oppsiktsvekkende sterk vekst i de digitale grenene av bransjen, strømmetjenestene hadde for eksempel en omsetningsøkning på 62.7 prosent (!), er det ikke nok for å demme opp for dommedagsstemningen.