Altfor høflig

NYE NORSKE FILMER blir hyppig belønnet med fem, av og til seks, øyne på terningen. Er de virkelig så bra? Eller er norske kritikere et eneste stort gratulasjonsbyrå som hyller norske filmer med en begeistring som på sikt kveler både filmbransjen og dens publikum? Bidrar også filmmiljøet selv med å undertrykke konstruktiv kritikk ved å legge lokk på enhver debatt om kvalitetsnivået i filmene. Langfilmkonsulent i Norsk filmfond, Nikolaj Frobenius, har reist spørsmålet i en kronikk i Dagbladet. Han mer enn antyder at det finnes «sterke og motsetningsfulle meninger om filmene» innad i bransjen som holdes unna offentligheten ved en «selvpålagt taushet».

NORSKE FILMER er altfor høflige. De er ikke dristige nok. De er i altfor stor grad laget for å fri til publikum. Disse tre utsagnene skal man ta på alvor, fordi de kommer fra såkalt uhildet hold. På årets filmfestival er tre utenlandske kritikere invitert til å vurdere en håndfull nye norske filmer. Det er ikke mange femmere og seksere på terningene til Emma Grey fra «Filmkrönikan» i svensk TV, Niels Lind Larsen fra Jyllands-Posten og ungarske Blanka Elekes Szentagotai fra Screen. De har sett og vurdert Margareth Olins «Ungdommens råskap», Pål Sletaunes «Naboer», Nour-Eddine Lakhmaris «Le Regard», Bent Hamers «Factotum» og Sara Johnsens «Vinterkyss».

SÆRPREGET og styrken i norsk film er ifølge de tre en lavmælt humor som ofte viser seg i «understatements». Her utpeker Bent Hamer seg særlig, og eksempelet på en vellykket norsk film etter disse kriteriene er «Salmer fra kjøkkenet», som til og med har slått an i Ungarn. Bent Hamer er hva disse kritikerne kaller «en dyktig europeisk håndverker». Hamers nye film «Factotum» roses også, men kanskje ikke helt på våre premisser:-  Det vakreste ved filmen er Bukowskis tekster, ifølge svenske Emma. Og danske Niels sier: -  Jeg likte den fordi den portretterte Bukowski på en måte der ikke alkoholmisbruket fikk all oppmerksomhet. Ungarske Blanka konkluderte på vegne av alle:-  Men «Factotum» er ingen norsk film. Vi vil heller at Bent Hamer skal dra hjem til Norge og lage film.

SETT UTENFRA er inntrykket med andre ord ikke fullt så positivt som det ofte reflekteres i hjemlige filmanmeldelser. Også vi som er kritikere bør åpenbart moderere vår høflighet. Men kanskje ikke kopiere filmhøsten 1980, som i ettertid er blitt omtalt som «høstslaktet» og «septembermordet».