Illustrasjonsfoto: Luca Kleve-Ruud / Samfoto / NTB Scanpix
Illustrasjonsfoto: Luca Kleve-Ruud / Samfoto / NTB ScanpixVis mer

Altfor mange dyr i norske fjøs mistrives

Å regulere en så basal atferd som tarmtømming ved hjelp av elektrisk strøm burde ansees som uakseptabelt anno 2015.

Meninger

Det er mange dyrevennlige og dedikerte bønder i Norge. De gjør så godt de kan med de midler og ressurser de har til rådighet. De skal tross alt leve av den virksomheten de driver, forhåpentligvis innenfor de rammer som offentlige instanser har bestemt.

Atskillige fagpersoner vil også hevde som et mantra at vi generelt har særs god dyrehelse i vårt land. En mengde undersøkelser underbygger og bekrefter dette utsagnet langt på vei. I global sammenheng ligger vi nok an til en eller annen pallplass på dette feltet. Men god somatisk helse hos produksjonsdyrene er neppe nok til alltid å munne ut i god dyrevelferd.

Den mentale siden av dyrehelsebegrepet er ikke tatt hensyn til i tilstrekkelig grad. Emosjonelle symptomer og endret atferd som frustrasjoner og stressreaksjoner er ingen sjeldenhet hos dyrene i moderne landbruk.

Å bli fratatt muligheten til å bevege seg fritt, og å utøve den atferden som instinktene og miljøet tilsier, har sin pris. Altfor mange dyr mistrives fordi de ikke får dekket sine helt grunnleggende atferdsmessige og følelsesrelaterte behov. Dette er ofte tilfelle i det såkalte industrialiserte husdyrholdet som er blitt vanlig i de senere årene.

Et nokså grotesk eksempel med negativt fortegn er enkelte norske kuer som står bundet på båsen med en strømførende bøyle som henger over ryggen, en såkalt kutrener. Den skal hindre at dyret dropper sitt fornødne i båsen. Et elektrisk støt skal bevirke at det rygger tilbake, slik at avføringen ikke havner på liggeplassen. Om dette funker, slipper røkteren å fjerne etterlatenskapene. Resultatet for kua kan derimot bli et høyst ubehagelig (for å si det mildt) elektrisk støt, hvis dyret er urolig, eller ikke har lært seg kunsten å unngå kontakt med bøylen hver gang tarmen skal tømmes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kutreneren er for lengst faset ut hos vårt broderfolk i øst, men er tillatt å bruke på denne siden av kjølen. Den svenske professoren Ingvard Ekesbo kalte kutreneren et torturinstrument. Den burde vært svartelistet for lenge siden. Å regulere en så basal atferd som tarmtømming ved hjelp av elektrisk strøm burde ansees som uakseptabelt anno 2015. Jeg vil så sterkt jeg kan appellere til ansvarlige myndigheter; innfør forbud mot denne motbydelige innretningen.

Fjørfenæringen og pelsdyrholdet bør selvsagt også nevnes når temaet er store velferdsmessige problemer. Her er det et stort forbedringspotensial. Når eksempelvis slaktekyllingene skal oppnå ønsket størrelse etter ca. en måned innebærer det en veksthastighet som lett kan karakteriseres som ufysiologisk. Benkvaliteten hos kyllingene blir deretter.

Her har etikken trange kår. Vi snakker om et intensivt dyrehold hvor velferden ofres på økonomiens alter. Vi bør ikke glemme Dyrevelferdsloven, som sier at dyr har egenverdi. Lovens hovedbudskap er nemlig at dyr ikke skal utsettes for unødvendige påkjenninger og belastninger. Jeg synes ikke at lovens intensjoner er fulgt opp på en adekvat måte.

Etikk er mye mer enn jus. Den handler i sin karakter ofte om skjønn, om å veie ulike hensyn opp mot hverandre, og å foreta riktige valg. Etikk er å velge det akseptable, og ikke nøye seg med det aksepterte.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook