GOD NUMMER TO: Buzz Aldrin, piloten under den første månelandingen, var det andre menneske som satte sin fot på månen. En andreplass han aldri klarte å slå seg til ro med. Foto: Neil Armstrong
GOD NUMMER TO: Buzz Aldrin, piloten under den første månelandingen, var det andre menneske som satte sin fot på månen. En andreplass han aldri klarte å slå seg til ro med. Foto: Neil ArmstrongVis mer

Altfor mange kaster bort sine liv i en streben etter å bli nummer én

Hva er vitsen med å bli rørlegger hvis du kan bli spesialrådgiver for FN, liksom?

Meninger

Hva er det med denne streben etter å være nummer en? Overalt blir såkalte énere hyllet i et samfunn som blir stadig mer rettet mot spisskompetanse. En gang var det massenes makt, men i dag er det individet som er gjeldende aktiva og pyntelige titler virker å ha blitt vår nye trosbekjennelse.

Spaltist

Espen Thoresen

er komiker, programleder og journalist. Han ble kjent via P3, men har senere blitt en prisbelønnet dokumentarist for sine P2-dokumentarer.

Siste publiserte innlegg

Jeg jobbet en gang som platearbeider, som ble oppgradert til strukturmekaniker. På femtitallet var idiot en legebetegnelse som ble byttet mot åndsvak og derfra til tilbakestående som ble til klient og deretter bruker og det neste kan være alternativt begavet. Søppeltømmere finnes ikke lengre, ikke søppel heller, avfallet blir hentet av miljøarbeidere. Hederlige yrkestitler har forsvunnet til fordel for coacher, rosenterapeuter, økoanalytikere, pr rådgivere og omdømmeeksperter, mens snekkeren snakker polsk.

En gang lå lista lavt nok til at alle kom seg over, men det var før frisøren ble stylist med egen Hairport. En gang i tiden, vi snakker før vi hoppet av sporet og ble kvalme av for mye kanapé, ble barn fortalt at uten utdanning fikk de ikke en ordentlig jobb. I dag får barna høre at de kan bli absolutt hva de vil. Hva er vitsen med å bli rørlegger hvis du kan være spesialrådgiver for FN liksom, og skulle du tvile finnes det en hel vegg hos bokhandleren som hjelper til med siste puff over kanten.

Selvrealisering har blitt tidens melodi og via dubiøse selvhjelpsbøker med forblommede løsninger har det blitt en vekstnæring med adelige aner. Med personlig lykke som forretningsidé er scenen ryddet for de som streber for å nå sitt forjettede mål om å bli en ener. Og la oss kikke litt nærmere på nettopp det tallet.

I den lett obskure øvelsen numerologi symboliserer 1 tallet mot, styrke, fryktløshet og ledelse, positive verdier alt sammen, som raskt blir debunket av de negative som heter arroganse, egoisme og dominans.

La det være klart: 1 tallets status et oppskrytt.

I en studie gjort av Alex Bellos The Grapes of Math: How Life Reflects Numbers and Numbers Reflect Life ble tretti tusen mennesker spurt om hvilket tall de hadde som favoritt. Overaskende nok havnet 1 tallet langt ned på lista. Faktisk dukket det ikke opp før på 21 plass, fire plasser etter Pi og langt bak 42 som via Douglas Adams nesten klarte å snike seg inn på topp 10. Og vinneren? Tattaa: 7.

Kanskje er det ikke så overaskende allikevel: I bibelen finnes 7 gode og 7 onde år, det er 7 dødssynder og fra naturens side er det 7 hav og 7 synlige planeter og 7 farger i regnbuen. Blant mer folkelige begrep finnes det 7 dverger, 7 ukedager og 7 mils steg. 7 er også det eneste tallet mellom en og ti som verken kan deles eller ganges uten å bli tosifret og noen kjenner kanskje til historien om han som satset alt på hest nummer 7 fordi han var født 7/7-77.

7 er også et tall med skjulte egenskaper. Om du ganger 142857 fra en til seks skjer følgende:

142857 × 1= 142857

142857 × 2 =  285714

142857 × 3 =  428571

142857 × 4 =  571428

142857 × 5 =  714285

142857 × 6 =  857142

Legg merke til hvordan de samme tallene dukker opp i numeriske anagram. Tross intern rokkering holder de seg samlet, - inntil du ganger 142857 med 7 og ender med 999999.

Det eneste tallet som mangler for å klokke inn en million er det oppskrytte ett- tallet.

Så hvor kommer denne evige hyllesten av 1 i fra? Hvorfor ønske noen én god dag i stedet for å trå til med sju?

Ingen over, ingen ved siden blir det sagt om enere, men om det ikke finnes noen under mister utrykket umiddelbart sin verdi, og kan erstattes med den lavere statusen ensom. Mens syvtallet er en gjedde i sivet er 1-tallets verdi totalt avhengig av persepsjon. Skulder ved skulder sier fagbevegelsen, - sammen er vi sterke. Allikevel finnes det så mange som kaster sitt liv bort i evig streben for å nå den etterlengtede toppen.

«Because it´s there», svarte Sir Edmund Hillary da han ble spurt om hvorfor han måtte beseire Mount Everest. Men Hillary var ikke alene om bragden, hans heltestatus var et resultat av god research. Den egentige helten var mannen som dro han til topps, sherpaen Norgay Tenzing. Da Edmund Hillary dro hjem for å bli adlet avfant Tenzing seg med sin status som den evige toer. En skjebne som kan kreve sin mann. Buzz Aldrin manglet akkurat den kvaliteten.Han klarte aldri å venne seg til at han kun var nummer to på månen. I årene etter månelandingen slet han med alkohol, depresjon og et par skilsmisser. Buzz Aldrin var verdens nest største helt, men klarte ikke å nyte sin status. Lik idrettsstjerner som gråtende mottar sølvmedaljen ble han ødelagt av tanken på at det fantes en som var bedre. Bare en altså, men den ene var mer enn nok for Aldrin som nylig fylte 87 og fremdeles er for bitter til å snakke om sitt forhold til Neil Armstrong.

Men tilbake til vårt favoritttall: Sjuende mann på månen var David Randolph Scott som ble senere herostratisk berømt for den såkalte "postage stamp incident". En tildragelse der han ble tatt for å utgi frimerker som ikke var klarert av NASA, og som førte til at han ble satt på bakken. Senere levde han likevel et godt liv som forfatter og ekspertkommentator, men det han er mest kjent for er å være den første som kjørte bil på månens overflate. Nummer sju var altså den som ble valgt til å teste amerikanernes symbol på personlig frihet på månen. Spør du meg var det neppe tilfeldig, men nok om det.

Den tidligere SAS sjefen Janne Carlson hadde en ledelsesfilosofi som het Riv Pyramidene. At han selv befant seg på toppen av en av dem, og enda verre; at han ble ansett som en éner, ble hans kamp mot vindmøllene, som han vant. I 1984 ble SAS kåret til prestisjetunge Airline of The Year og i dag vet vi at såkalte enere i næringslivet er en myte som lederne selv holder liv i for ikke å glipp av fallskjermen. Både via forskning og erfaring viser at flat struktur og fordeling av ansvar er mest effektivt, men allikevel består pyramidene, og ikke bare består, de har blitt høyere i form stupide lederlønninger.

Pyramider finnes overalt selv om alle ikke er like lett å få øye på. Ta for eksempel snobbing som foregår i alle retninger unntatt sidelengs. En person kjøper den dyreste modellen til Toyota, en annen den rimeligste til Mercedes. Bilene koster omtrent det samme, men mens Toyotaeieren befinner seg øverst i sin pyramide, ender han med billigste Mercedes nederst i sin. Så kan man spørre om hvem som er mest tilfreds; Er det han som stopper på rødt ved siden av en billigere modell, eller Mercedeseieren som må vente på grønt ved siden av en dyrere? Hvem tror du hilser først? Noen kjøper den største kåken på Grorud og andre den billigste tomannsboligen på Slemdal. Hvem tror du blir valgt til leder av velforeningen? Du kjenner svaret, for ingen liker en oppkomling.

I disse dager vakler det enere både i USA, Tyrkia og Irak og historien er stappet av såkalte enere som mistet balansen på pallen. For semantikk favoriserer ingen; Tallet én lar seg kombinere med både enfoldig, enslig, enevelde, og enecelle, og bare i løpet av den setningen er det mulig å lese empirien til en mengde statsledere.

Og hva med han som satset alt på hest nummer 7?

Den kom inn som nummer 7.