Altfor Sarko

Valgkampen i Frankrike er så smått igang og tidligere president Nicolas Sarkozy værer et stemningsskifte til ytre høyre, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Nicolas Sarkozy, som var Frankrikes president fra 2007 til han tapte valget i 2012 mot nåværende president François Hollande, har aldri tilgitt nederlaget og kjemper nå for å få hevn i presidentvalget neste år. Han har innledet primær-valgkampen om å bli den konservative høyresidas kandidat med å utgi boka «Alt for Frankrike» og noen valgmøter som varsler hva velgerne har i vente. I kjølvannet av alt oppstyret rundt den kvinnelige, muslimske badedrakta «burkini» tar han et hopp ut mot ytre høyre med en knallhard retorikk som ligger tett opptil Marine Le Pen, tydeligvis for å fiske velgere fra Nasjonal Front (FN).

Les også: Mer likestilling, mindre birkini

Spørsmålet er om den aldri hvilende hissigproppen først kan vinne primærvalget for de konservative og så bli valgt til Republikkens president med denslags politisk tale. Vi har tidligere kalt ham "En naken blotter på Champs Elysées"; nå er han i kamp for et grunnlovsforbud mot burkini.

Etter det smertelige nederlaget i 2012 har Sarkozy tatt over som leder i sitt gamle parti Unionen for en Folkelig Bevegelsen (UMP) og «ryddet opp» og omdøpt det til Republikanerne (LR). Navnet er nok ikke så mye etter forbilde fra USA, det er snarere Sarkozy som ser seg som «republikaneren over alle republikanere» og vil ha enerett på hedersnavnet. Han snakker støtt og stadig om den sekulære Republikkens verdier, men legger dem til side når de ikke passer.

Sarkozy la to politiske møter til henholdsvis Touquet i fylket Pas-de-Calais helt i nord og Chateaurenard i fylket Bouches-du Rhône i sørøst, to områder hvor FN og Le Pen står særlig sterkt. Han snakket om lederskap på høyresida og om Frankrikes politiske utfordringer. Begge deler viste «Sarko», som han kalles, i et nøtteskall.

Høyresida må samle seg. Da må man ikke splitte og komme med personlige angrep, uttrykte han i fargerike vendinger i Touquet. Han sverget på å «aldri ha kommet tilbake for å gjøre opp regning med noen som helst», før han angrep alle sine politiske utfordrere i partiet.

Han anklaget Alain Juppé, hans fremste utfordrer, som har vært statsminister og statsråd for så mangt og nå er ordfører i Bordeaux, for å «forlike seg» med lukkede muslimske miljøer. Han anklaget sin tidligere statsminister François Fillon og tidligere statsråd Jean-François Copé for sammen med Juppé å ha «sprengt» partiet UMP, før Sarkozy (heldigvis) kom og reddet det.

Sarko har ikke en samlende natur, velgerne var lei ham etter fem heseblesent forvirrende år og et flertall av dem avviser ham i meningsmålingene nå. Republikanernes primærvalg er 20. og 27. november. Nå leder den politisk mer moderate Juppé klart på meningsmålingene blant konservative velgere foran første runde i primærvalget, og blir det også en andre runde har også Fillon større oppslutning enn partileder og tidligere president Sarkozy.

- Vår identitet er truet, sier Sarko.

Da han var president satte han i gang et ordskifte om fransk identitet, som ledet til ei bølge av rasistiske utbrudd. I valgkampen i 2012 fikk han i et fjernsynsprogram et spørsmål fra en velger i salen om hva slags råd han ville gi franske muslimer. «De må slutte å slakte sauer i stua!» kom det kjapt fra Sarko. Nå går han hardere til verks. Han vil ha landsomfattende forbud mot burkini. Forbudet mot slør som gjelder i skoleverket og i offentlige institusjoner skal utvides til universiteter og privat næringsliv. Og muslimske skoleelever skal ikke lenger få tilbud om mat fri for svinekjøtt i kantina.

Familiegjenforening skal stanses inntil en ny EU-traktat om dette kommer på plass. Dette er en foretrukken blink å skyte på for FN og Le Pen, men ytre høyre har aldri forlangt å avskaffe dette helt. Han vil også ha kvoter for innvandring. Hittil har alle barn som fødes på fransk jord hatt rett til fransk statsborgerskap når de blir myndige, en lov som finnes i mange land. Nå vil Sarko at dette bare skal gjelde når begge foreldrene har lovlig opphold. Og som han har krevd i noen måneder, må alle som mistenkes for å drømme om å bli «hellige krigere», enten settes i husarrest eller i varetektsfengsel. Det ville være i strid med Grunnloven og rettsstaten, svarer justisministeren og advokater, men sånt avfeier Sarko.

I boka si lister han opp fire utfordringer i tillegg til identitet, hvor to er statlig autoritet og frihet. Men burkini-forbud er i strid med Grunnloven, ifølge statens øverste administrative domstol, og det samme vil gjelde å bure inne mistenkte som ikke har brutt loven. Begge deler vil stride mot friheten. Å trosse en domstol ville stride mot Statens autoritet. Sarko er i strid med Republikkens verdier. «Alt for Frankrike» er «altfor Sarko».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.