OMSTRIDT: Genteknologi er omstridt. Her fra en demonstrasjon i Durban, Sør-Afrika, mot selskapet Monsanto, som selger genmanipulerte frø (GMO). Foto: Rajesh Jantilal / AFP / NTB Scanpix
OMSTRIDT: Genteknologi er omstridt. Her fra en demonstrasjon i Durban, Sør-Afrika, mot selskapet Monsanto, som selger genmanipulerte frø (GMO). Foto: Rajesh Jantilal / AFP / NTB ScanpixVis mer

Debatt: GenØk og GMO

Altfor streng tolkning av genteknologiloven

Vår oppfatning er at GenØk har en alt for «bokstavtro» tolkning av genteknologiloven.

Meninger

Direktør Anne Myhr kom 31. oktober med kritikk av vår kronikk om GenØks manglende troverdighet og fundamentalistiske tolkning av genteknologiloven.

Vi kritiserer ikke GenØks forskere for å uttale seg. De har sin akademiske frihet til å gjøre dette, akkurat slik vi har det ved Umeå Universitet og NIBIO. Vi framfører heller ingen offisiell «NIBIO-mening».

Vi, og mange andre nordiske planteforskere, mener at GenØks vurderinger gir grobunn for anti-GMO-synspunkter, og vi er kritiske til at GenØk i for stor grad har underkjent vitenskapelig konsensus.

Vår oppfatning er at GenØk har en alt for «bokstavtro» tolkning av genteknologiloven. I tillegg ser det ut til at GenØk knytter forskningen og virksomheten sin til denne loven. Det er denne betydningen av ordet «Taliban» som ligger til grunn for uttrykket «GMO-talibanere», ikke terrorisme, som Myhr hevder. Taliban betyr «de som studerer boka», bokstavtro fundamentalister som ikke forandrer sitt syn om det stred mot deres religiøse lover, tross gode argumenter.

I en fri akademisk debatt drøftes meninger, og noen ganger blir man enige om hva som er den beste tolkningen av resultatene. Den beste forklaring på et fenomen blir den rådende, selv om ikke alle er enige. Et eksempel er evolusjonsteorien. Det er konsensus om evolusjonsteorien, men det finnes likevel forskere som ikke tror på evolusjon. På samme måte er det tilsvarende konsensus om sikkerheten til GMO-planter og om at menneskelig aktivitet kan gi klimaforandringer.

Deler av GenØks virksomhet er som om norske myndigheter skulle etablert et eget «Institutt for klimaskepsisforskning», som ikke skulle akseptere etablert vitenskapelig konsensus om klimaendringer, men heller så tvil og hevde at det trengs ytterligere mange år med forskning for å bli sikre nok til å sette i gang med utslippskutt.

Når det gjelder den norske genteknologiloven, er det de lovgivende myndigheter som fastsetter denne. Vi mener at denne loven er for streng, og at bioteknologirådet og andre bør fremme forslag til endringer. Vi trenger en vitenskapelig basert tilnærming til risikovurdering av planter, uavhengig av hvilken metode som benyttes. Det er ingen god vitenskapelig grunn til at GMO-planter skal vurderes og godkjennes annerledes enn andre vekster. Planter framskaffet ved ulike foredlingsteknikker, kjemisk eller etter radioaktiv bestråling, eller fremmede plantearter, kan ha større risiko ved seg enn GMO-er. For å sette det på spissen: Vi hadde ikke hatt mye mat i butikkhyllene om de andre foredlingsteknikkene skulle vært vurdert like strengt som GMO-planter.

En altfor streng tolkning av den allerede svært strenge genteknologiloven gir negative signaler for utviklingen av det norske landbruket og for annen næring basert på utviklingen av nye plantesorter.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook